Vinterens klatremål – buldring i Hampi

Verdens eldste landskap – hvordan ser det ut? Området rundt Hampi gir svaret. Regn og vind har vasket bort jordskorpa og avdekket fjellet under. Gjennom millioner av år har så været formet steinformasjonene til det de er i dag; stabler, formasjoner og de mest fantastiske ornamenter og konstruksjoner. Kjempeblokkene er etterlatt balanserende på høykant, på toppen av hverandre, eller i utrolige vippeposisjoner. Slik også med steinen der Middle Way så flott balanserer, på toppen av platået, på toppen av noe småstein.

Fotloose: Eivind Wang tar i så det griner på Middle Way (8A). Foto: Dag Hagen

Det nakne månelandskapet i kontrast til de fruktbare dalene gjør Hampi svært vakkert. Regntiden fyller vannreservoarer i fjellene, og i tørketiden på vinteren sørger et sindig vanningssystem for at de inndelte rismarkene etter tur blir fylt med livgivende væske. Ikke rart at det var her hinduene på 1200-tallet etablerte sitt hovedsete. Hampis templer var blant de aller viktigste i India, og mange ble reist i storhetstiden tidlig på 1500-tallet. Attraksjoner er det nok av og foruten det store tempelet i Hampi; Virupaksha, kan du nyte store severdigheter som Purandra Mantapa, Kings Balance, elefanstallen, dronningens bad og Krishna-tempelet. På vandring mellom buldresteinene vil du også dumpe borti en del av de mange andre småtemplene som finnes.

Les også: Slik buldrer du trygt

Chris Sharma og filmen Pilgrimage (2003) gjorde buldringen ved Hampi verdenskjent. I filmen førstebestiger han og andre kjente klatrere en rekke ultraklassikere, blant annet Eivinds prosjekt Middle Way, nydelige Double arete (7B) og Goan Corner (7B+/7C). Filmen skapte stor interesse for stedet, men Hampi har måttet finne seg i å være Ton Sai (Thailand) underlegen som vinterdestinasjon. Antagelig skyldes det mangelen på hav og strender. Ton Sai kan synes foreløpig uovertruffen på tross av at klippene begynner å bli vel slitt. Hampi er overhode ikke slitt – krystallene virker uslitelige, og har medført Hampis rykte som «skarpt». Men denne skarpheten er et mindre problem enn man skulle tro og huden forsvinner like raskt i det franske buldreparadiset Fontainebleau.

Utsikt: Trine Hollerud Odden på Cosmic Arete (7A+). Foto: Eivind Wang

Om man sjekker værmeldingen for Hampi ser man gjerne en sol og tallet 30 så langt meldingen rekker. Varmen kan være et problem, men i skyggen er forholdene som regel helt ok. Luften er tørr, og med litt trekk får man ikke følelsen av dårlige forhold. Vår opplevelse var derfor at om man har vilje til å stå opp når hanen galer, dvs før 7, evt oppsøke de bulderne som ligger i skyggen, så er ikke varmen problematisk. Du er også garantert fint vær – vi hadde sol hver eneste dag i en måned – til forskjell fra for eksempel elskede Fontainebleau, der du kan slumpe til å få regn hver dag like lenge.

Vinkel: Judith Thomsen på 90 Degree Arete (7A+). Foto: Dag Hagen

Det meste av klatringen ligger i kort avstand fra kafeen. Ultraklassikere som Goan Corner (7B+), Sleeping Buddha (7C/7C+) og Surf Travers (7C/7C+) kan du titte på fra hengekøya utenfor bungalowen. Området Relaxed boulders ligger også et steinkast borte og kan by på mange moderate linjer. På åsen over og like nært finner du et par steiner med flotte 6-ere. I det hele tatt har Hampi overflod av sekserbuldere og klatrernes hovedbosted Goan Corner bærer preg av det. Her er det lite hardcore moove-snakkis, men desto mer rasta-raddis backpackerlook ala Ton Sai. 

Klassiker: Dag Hagen går Goan Corner (7B+), som får sol fra ni om morgenen, så her må du være tidlig ute. Foto: Eskild Endal Rognes

Er du normalt sosial er det enkelt å finne klatrepartner. På Goan Corner bor «alle». Om morgenene samles de rundt så få bord som mulig – bare oss nordmenn fant det greit med litt mindre enheter – det er sikkert genetisk. Men sosialiteten er ikke påtrengende og i Hampi er det hengekøya som gjelder – man finner skikkelig roen med en god bok.

Eivind står under Middle Way og virker avslappet og fokusert. De siste fire dagene har han og Trine knapt vært ute av bungalowen og heller ikke spist nevneverdig. Magesyke, oppkast og feber er mer vanlig enn uvanlig i India, men Eivind hadde håpet vegetardietten beskyttet mot det verste. Det funket ikke. Vi har bare sett to bleke ansikter stikke ut for å hente cola eller vann, for så å forsvinne tilbake i senga.

I tre uker har han hatt mange forsøk, og frustrasjonen har sneket seg på. De veldig gode forsøkene, som den første dagen, kom ikke tilbake. Om han skal til topps på Middle Way, har han bare timer på seg, solen gløtter snart rundt hjørnet og flyet hjem går i morgen. Et par prøvehopp og han føler seg tung, på tross av flere kilos vektnedgang. Han ser desillusjonert ut – «ja, ja, det var det – det finnes ingen grunn til at det skal gå nå». Men Eivind har vært ute en vinterdag før, eller skal vi si sommerdag, tempen er tross alt henimot 40 grader i sola. Dedikerte buldrere kjører sine forsøk, uansett – «vi kan jo evt dra tilbake neste år». Og han har bestemt seg for å gjøre de obligatoriske forsøkene.

Han satser på starthoppet, når til matchetaket tilsynelatende bra, setter på bena og danser fingerdansen: Håndbytte på en liten list, finger for finger. Taket må nås perfekt og fingerbytte må gå perfekt – null suksess uten. Og foten må ikke poppe av den tynne lille lista, slik den har gjort så mange ganger. Fingerbytte går overraskende bra og han tar venstrehåndstaket han også må ha perfekt for å gjøre den bevegelsen han alltid har bommet på: En catch opp til en grei list.

Han drar på og catcher – får taket, men alt for langt til venstre – neiii! Det er så man formelig hører han skriker i sitt indre. Nå faller han, nå, nå – men han henger på! Der han før har prøvd å kontrollere – han har fått taket dårlig flere ganger tidligere, og gitt opp – nøler han ikke. Han gjør han et vanvittig byks opp til ilandtaket, får også det helt feil, svinger ut og – blir hengende, og hengende igjen, et sekund, to sekunder, lampe! Han får justert, matchet og drar det lange flyttet til sikkerhet. En måned med forsøk, alt har gått galt, han blir syk fire dager før han skal dra hjem, tar noen febrile forsøk siste dag, og går buldern. Kan det bli bedre? Selvfølgelig ikke. Perfekt koreografi. Eivinds seiershyl hørtes sikkert til New Dehli og Sri Lanka, og Buddha og de andre gudene drar nok denne gangen på smilebåndet. Banningen er tilgitt.

Områdene rundt Hampi har bortimot uendelige muligheter for utvikling. Steinrøyser finnes så langt øye kan se, og om du vil gå nyturer er det bare å finne seg en stein. Vi tok en dagstur til et område uten etablerte buldere og fant et tjuetalls fine linjer som ikke trengte et eneste stålbørsterisp – men som vi heller ikke prøvde på, til det strakk ikke tiden til.

India som klatrenasjon vil garantert vokse i årene som kommer. Ikke bare vil Hampi utvikles mer – her finnes jo et enormt potensiale, men også andre steder i dette landet vil se en stor utvikling, mye grunnet det behagelige klimaet. På vestkysten finnes allerede et påbegynt buldrefelt. Sandsteinsklippene ved Badami skal være vel verdt et besøk, og nord i India, ved foten til de høye fjellene finnes flere kjølige klatrefelt for varme nordboere. India er som Buddha; du er velkommen og akseptert. Stikk over og søk; du vil også finne ditt Middle Way.

Surfebrett: Eivind Wang på Surfers Traverse (7C/7C+) i solnedgangen. Foto: Dag Hagen

Hampi i India
Klatring
Primært listeklatring, men de store klassikerne er gjerne formasjoner med egger og slopere. Man sliter like mye hud i Fontainebleau som i Hampi, rett og slett fordi Fonts sandstein sliper huden raskt av. At takene i Hampi er skarpe er et større problem og gjør at man kan få vondt i fingrene.

Buldrematter
Crashpads kan leies hos Goan Corner, men de fleste er temmelig slitt eller av dårlig kvalitet. Dessuten er de ofte utleid. Ta derfor med din gode pad hjemmefra, og lei evt en ekstra om du skulle behøve det. Dagsleie er 80 Rupies. Om du har en sliten pad hjemme kan du vurdere å ta den med til Hampi, for så å donere den igjen til Goan Corner. Dermed blir det flere utleiepads og du slipper bagasje hjem. Utleieskoa var også av svært dårlig kvalitet, så samme taktikk kan vurderes med sko.

Beliggenhet og ankomst
Syd i India, 30 mil øst for den gamle portugisiske kolonien Goa. Det lønner seg å fly til Goa eller Bangalore. Deretter nattbuss fra Goa til Hampi, eventuelt tog fra Bangalore til Hospet, og så taxi derfra (ca 15 minutter). I Hampi må du ta båt over elven til Hampi Island. Båten, som ikke er en ferge men en åpen jolle med påhengsmotor går fra 7 om morgenen til 6 om kvelden. Overfarten tar noen minutter. Spør så etter Goan Corner, som ligger ti minutters spasertur fra båten. Her blir du tatt godt i mot av Sharmilla. Hun er et rivjern du sent vil glemme. Hyggelig og høylytt.

Bo
De fleste klatrere bor på Goan Corner. Manju’s og Bobby’s ligger like ved siden av, om de da ikke er revet av myndighetene som sommeren 2011 rev en del bungalower som var ulovlig satt opp. Regn med ca 450 Rupies pr natt for dobbelrom med bad, dvs ca 70 kroner. Klatrere på sparebluss sover på taket hos Sharmilla for 100 Rupies (13 kroner).

Bekledning
Man trenger lite klær på dagtid, men tidlig på morgenen kan det være relativt kjølig på restauranten. Derfor er det greit å ha med en god fleece og en skikkelig bukse som kan brukes før solen varmer.
Sovepose var det mange som savnet da vi var der. Med temperatur helt ned i ti grader nattestid er det veldig kaldt kun med et tynt laken. Vanligvis er dog nattetemperaturen oppe i 20 grader.

Ta med
En svært lett sovepose eller et superlett teppe, hodelykt, førstehjelpsutstyr, klatresko, kalk, crashpad, immodium, tålmodighet, AntiBac, Probiotika, sportstape og alt det andre.

Helse
I India har man generelt et veldig åpent forhold til avføring, søppel og renslighet. De aller fleste turister blir derfor syke – primært med diare eller oppkast. Tips kan være å alltid vaske seg før man spiser. Aldri stikk fingrene i munnen. Bruk AntiBac og be alltid om at maten er skikkelig varm og gjennomstekt. Spis ikke salat i starten på oppholdet – noen anbefaler å ikke spise salat i det hele tatt. Bruk Probiotika, dvs magebakteriepiller som hjelper tarmsystemet. Ta med Immodium til buss og flytur. Ta også med enkle turmedisiner hjemmefra, selv om du får kjøpt det meste i India. Om du tar faste medisiner kan det være greit å ta med nok til hele oppholdet. Om du får små sår og rifter er det veldig viktig å rense disse med en gang og unngå å få smuss i dem. Det blir lett betent, spesielt på bena. Man trenger angivelig ikke malariapiller, men en del andre vaksiner er nødvendig. Vaksinekontoret har oversikt her. Full vaksine koster ca 800 kroner.

Severdigheter
Templene i Hampi – det er veldig mange av dem og du ser dem overalt; Virupaksha, Purandra Mantapa, Kings Balance, elefanstallen, dronningens bad, Krishna-tempelet… lista er lang. Byen Anegundi står på verdensarvlista og kan jo være verdt et besøk, men vi så lite der som vi kan anbefale.

Generelle tips
Angående tidspunkter for når noen av klassikerne befinner seg i skygge er det en del feil i føreren. Spesielt gjelder dette de som befinner seg et stykke unna Hampi Island. For at du skal slippe bomtur tipser vi derfor om følgende: 90-degree arete (7A+) er klatrebar hele dagen, ikke bare morgen og kveld som det står i føreren. Det sammen gjelder Ayurveda (7C/7C+) og Love´n secure (7C/7C+). Begge befinner seg dessuten på veldig vakre steder, som er hyggelig å oppholde seg på. Ta med godt med vann og gjerne niste.

Nyttårsaften
Nyttår i Hampi er flott. Noen velger allikevel å dra til Goa. Dra i så fall på en strand langt nord eller langt syd. Skulle du ende opp på Baga beach så vær forberedt på en enorm horde partystemte, mannlige indere mellom 20 og 30 – superklare for å titte på kvinnelige turister. Utallige «shacks» oppetter stranda, med teknomusikk må maksimalt volum er arena for opplevelsen. Dette er et sirkus du sent vil glemme, både på godt og vondt. Det kan være smart å betale seg inn på en klubb, så blir du noe mer beskyttet.

Vårt tips er uansett å unngå Baga beach, det er rett og slett mer smerte enn glede. Dra heller langt syd, til Agonda beach. Roligere, fantastisk mat og fantastisk vakkert. Og: det er buldring der! Den er det vi som har utviklet. Bo på Saxony beach cottages. Se www.agondabeach.in.

Nyttige linker:
www.hampi.in/hampi-boulders.shtml
www.ukclimbing.com/articles/page.php?id=1584
www.pils-trips.com/hampi/index.html
www.climbing.com/exclusive/above/hampi_bouldering_in_southern_india/
Facebook: The Goan Corner Club

Enkelt: På en scootertur over fjellet traff vi denne karen – et eget lokalt steibrudd i seg selv. I stekende hete satt han der og knuste stein for hånd. Foto: Dag Hagen

Ikke enkelt: De fleste feltene ligger tett på campen. Anmarsjen til et annet av feltene er lang og vanskelig, som her. Foto: Dag Hagen

Blessing: Ingen dårlig velsignelse å ta med seg på reisen. Artikkelforfatteren i nærkontakt med en hellig elefant. Foto: Anne Charlotte Haugen

Klassiker: Eskild Endal Rognes prøver seg på Double Arete (7B). Foto: Dag Hagen

Krimp: Trine Hollerud Odden på Cosmic Arete (7A+). Foto: Eivind Wang

Stoppested: På vei til Hampi kan vi absolutt anbefale å stoppe i Goa, og dra litt syover til Agonda Beach. Der er det stille, vakre strender, fantastisk mat – og faktisk buldring – utviklet av oss. Ta kontakt for mer info om den. Foto: Dag Hagen