Som student i Berkeley, California på det tidlige 90-tall ble jeg overrasket over amerikanernes hang til å kjøre langt med bil. Flere timer en vei til klatrefeltet var helt greit. Slik ble det for oss og; opp 5 om morgenen, kjøre tre timer i Buicken med 12 sylindre og nesten like mange litre. Ha sine støt på prosjektet fra klokka 8 til 12, da solen kom på veggen og heten ble uutholdelig, og deretter kjøre tre timer tilbake til Berkeley. Helt greit. Dette var en god amerikansk klatrers vanlige cragtur. Etter hvert kjørte vi dagsturer til Yosemite, som avhengig av trafikk var over fire timer en vei.
Les også: Slik klatrer du tryggere
Glad det ikke er slik i Norge, tenkte jeg – da mest grunnet den store differansen i bensinpris. 1 dollar for en gallon (ca 3,6 liter) var prisen der borte, dvs ca 1,6 kroner literen.
Norge går så det griner og for de aller fleste er det ikke økonomien som stopper en fra å kjøre langt for å klatre. Det er tidsklemma. Og det burde i tillegg vært trusselen om global oppvarming. For store utslipp av C02 og dermed overskudd av denne gassen i atmosfæren gjør kloden varmere.
Det er rett og slett ikke miljømessig forsvarlig å kjøre i timevis bare for å klatre et par timer. Også klatrere må i all sin naturlige streben ta inn over seg at vi er blant de som forurenser mye, på alle våre turer rundt i bil. Vi har også et ansvar for miljøet – vi ta vår del.
Så hva kan vi gjøre? Vi kan klatre på felter som ligger nært våre hjemsteder og vi kan utvikle felter som ligger slik til at vi ikke trenger å kjøre bil.
Potensialet finnes, det er bare ikke så opplagt som før. Det krever mer graving, høgging og saging og buldreklipper kan trenge omfattende renovering og landingsbearbeiding. Men det kan være verdt det. Husk at det ofte er de styggeste klippene som gir mest spenstige bevegelser, siden bruddent og irregulært fjell gjerne medfører helt atypiske linjer.
Ta deg en tur i skogen ved ditt hjemsted på neste hviledag eller regnværsdag og se om du finner noe som kan klatres på. Kanskje gråsteinsklumpen du har sett egentlig er av gull?
Ha en bærekraftig klatretur!
Denne saken sto på trykk som leder i Klatring nr 80.
