Kjetil Grimsæth
Grimsæth er en mangeårig aktiv klatrer, og flyttet nylig til Harbak, der han her bosatt med familien sin.
Harbak er en liten plass ute ved havet på Fosen. Et sted som har gitt meg mer enn jeg noen sinne kunne tørre drømme om; mine fineste klatreopplevelser, de vakreste solnedgangene, mitt livs kjærlighet og en liten sønn som deler min fascinasjon for eventyrlandet vi bor i. Som klatrer har jeg vært på mange fine plasser rundt omkring i verden, men denne plassen noe helt spesielt. Eksotiske klipper i varme farger ute ved et stort hav. Et helt unikt kultur- og naturlandskap.
Les også: Slik kommer du fra grad 5 til grad 6
Men dersom jeg om fire år bestiger veggene som jeg ser fra stua, vil jeg fra utsteget se rett inn i 30 vindturbiner som ruver 143 meter opp i luften. 2,5 mil vei vil være sprengt og fylt ut. Landskapet skal ødelegges, og politikerne og utbyggerne sier de gjør det for å redde miljøet. Vindkraftprosjektet til 11 milliarder karakterisert utrolig nok med de fine merkelappene «grønt» og «fornybar energi».
La meg poengtere at dersom vindkraftutbygging på Harbaksfjellet og de andre fjellområdene på Fosen og i Trøndelag var bra for miljøet, så hadde jeg absolutt vært for. Vindkraftprosjektet på Fosen og Trøndelag faller innenfor kategoriene «fornybar energi», «grønne sertifikatet» og andre grønne begreper som i utgangspunktet høres fint ut. Hva det egentlig betyr forstår ikke jeg. Men den økonomiske effekten av disse begrepene forstår jeg: Fordi man mener prosjektet er bra for miljøet så støttes prosjektet av tung subsidiering. Jeg er for subsidiering av prosjekter som faktisk er bra for miljøet. Jeg er for vindkraft som er bra for miljøet! Men alt som kalles grønt er ikke bra. Jeg gremmes når jeg leser i store aviser at Åfjordordfører Vibeke Stjern skal fronte «den grønne utviklingen» i Norge. Det skulle ikke vært lov å kalle noe for grønt når det ikke er til naturens beste.
Naturvernforbundet er klokkeklar: Lag nasjonalpark i stedet for vindkraftpark. Den berørte naturen på Fosen er verdifull kystnatur som inkluderer to vernede vassdrag og tilholdssteder til sjeldne dyrearter. I tillegg truer utbyggingen sørsamenes folkerettslige rettigheter som urbefolkning.
Nina Jensen i WWF-Norge uttaler best det jeg selv prøver å si: «Mest mulig kraft til minst mulig konsekvens for naturen», og ber om utredning av andre alternativer som ikke ødelegger naturen i like stor grad, slik som vindkraft til havs og oppgradering av eksisterende vannkraft.
På andre siden av skalaen står Tord Lien fra Fremskrittspartiet og vil avvikle sertifikatordningen som nettopp muliggjør vindkraftprosjektet. Grunnen, sier han, er at disse subsidiene truer levedyktigheten til vannkraft og industriens muligheter til på oppgradere vannkraften. Det er sjelden jeg holder med Fremskrittspartiet, men for en gangs skyld er jeg på et vis enig. Dersom det er billigere å oppgradere eksisterende vannkraft, vi får like mye kraft, det forhindrer naturinngrep og det koster mindre penger for samfunnet. Hvorfor skjer dette da? Paradokset er at selv om for en gangs skyld et prosjekt verken er bra for naturen eller økonomien, så skal det gjennomføres. Noen ganger er virkelighet mer utrolig en fiksjon. Menneskers prestisje står på spill og da skaper man seg fort sin egen virkelighet for å rettferdiggjøre gale handlinger, slik som Statkraft med partnere og politikerne nå gjør.
Når man skal bruke 11 milliarder på et prosjekt som skal være bra for miljøet, mener jeg at man skal velge den løsningen som gir størst miljøgevinst. Pengene og ressursene kunne vært brukt til langt nyttigere tiltak og mer effektiv økning av fornybar energi. Jeg er ikke imot vindkraft i Norge, men vi må velge alternativene som gir mest kraft med minst mulig konsekvens for naturen lokalt og globalt. Dette krever mer utredning og større perspektiv enn en vindkraft i Trøndelag.
Utbyggingen på Fosen gir lokal gevinst for entreprenører, næringsliv og grunneiere. Andre vinnere er vindturbinprodusenten i Danmark og sveitsiske pensjonister via Credit Suisse sitt eierskap i prosjektet. De klarte ikke få med tilstrekkelig med norske investorer som anså investeringen som lønnsom. Men om jeg forstår rett, så er det for utenlandske investorer mulig å få subsidiert det subsidierte slik at man kan tjene penger! Takk nisseluenes land for det. Taperne er naturen og vi som vil utnytte den på en skånsom måte.
Hvorfor bygge ut perifere miniatyrvidder med massive logistikkutfordringer og naturinngrep? Vi trenger ikke denne strømmen i Norge. Med økende nedbør er strømmangel lite sannsynlig, noe som igjen påvirker kraftprisene og gjør prosjektet enda mindre lønnsomt. Prosjektet kan best karakteriseres som en stor hestehandel. Først konkluderte Statkraft med at prosjektet, til tross for massiv subsidiering, ikke var økonomisk lønnsomt.
Da tok ordføreren i Åfjord, Vibeke Stjern, og andre lokale krefter affære og presset gjennom en revurdering. Statkraft kom tilbake og sa at de faktisk fant lønnsomhet. Det til tross for at strømprisene nå var blitt enda lavere. Regnestykket gikk i pluss, men ingen skulle få se det komplette regnestykket! Det ble opplyst at oppgradering av vindturbiner, optimal plassering av disse, blant annet på Harbaksfjellet ga grunnlag for lønnsom drift. Tull, sier jeg. Uken før disse skrønene ble fremlagt var jeg som grunneier i informasjonsmøte med Statkraft. De visste fortsatt ikke hvor vindturbinenes endelige plasseringer ville bli på Harbaksfjellet og veien skulle visst gå et annet sted enn det som stod i kontrakten. Likevel sa de til media at de hadde klart å finregne på tallene. Dette kan ikke stemme.
Det er vanskelig å argumentere mot skjulte regnestykker. Det er ingen som vet når prosjektet blir lønnsomt. Vi vet imidlertid at det finnes langt bedre alternativer for miljøet. Her jeg bor, vil kommunen få fem fete år. Som grunneiere på Harbak skal vi få 167 000 kroner i året fra vindkraftprosjektet bygges ut på Harbakfjellet. Vi skal tjene en god slant penger uten å foreta oss noe som helst i tjuefem eller femti år! Ansatte i bygg og anlegg vil få sikret arbeidsplassene sine i denne perioden. Service og handelsnæring vil få en boost. Åfjord vil få sin etterlengtede svømmehall.
Politikere og næringsliv burde se litt lenger enn fem år frem i tiden. Da vil pengene være borte. Og i prosessen er urbefolkningen overkjørt, unik natur rasert og beiteområdene fragmentert. Grunnlaget er lagt for oss lokale til å heller dra inn penger på å foreta oss ingen ting med utmarka, fremfor å utnytte kystlyngheien som bærekraftig beiteressurs.
Les også: Må du kassere karabinere som har falt i bakken?
Fakta:
Om vindkraftprosjektet
Fosen Vind DA, som er et joint venture-selskap, skal eie vindparkene. Statkraft vil eie 52,1 prosent av selskapet og ha ansvaret for utbyggingen av vindparkene. TrønderEnergis eierandel er 7,9 prosent. Nordic Wind Power DA, et europeisk investorkonsortium etablert av Credit Suisse Energy Infrastructure Partners og støttet av det sveitsiske kraftselskapet BKW, har kjøpt de resterende 40,0 prosentene av selskapet av Agder Energi, TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE).
Prosjektene vil gi etterspørsel etter en rekke eksterne tjenester. Lokalmiljøet har jobbet for, og har en forventning om, å få levere mange av dem. Tjenester som behøves er blant annet leie av tungtransport, verksted, lift og lastebilkraner, verktøy og forbruksmateriell, diesel og rent vann, kontorpersonale, avfallshåndtering, borttransport av spillvann, sikkerhetsbemanning, diverse rengjøring, levering og oppsetning av stillas, levering av elektriske komponenter, teltløsning for vindmølle-komponenter, kontor- og mannskapsfasiliteter, veitransportledere, leie av biler, tilhengere og busstransport. I tillegg vil tilreisende arbeidskraft benytte lokalmiljøet til fritidsaktiviteter.
Hele konsesjonen på begge sidene av Trondheimsfjorden er på 1 terreawatt. Det tilsvarer årlig strømforbruk til cirka 170 000 husstander.
Prosjektet omfatter totalt 278 vindturbiner, når man inkluderer Geitfjellet og Hitra 2.
Den totale investeringen for alle sju vindparkene er beregnet til 11 milliarder kroner.
Roan vindpark vil tilknyttes ny sentralnettstrafo på Hofstad. Storheia vil tilknyttes ny sentralnettstrafo i Åfjord. Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vil få felles nettilknytning til Hubakken i Åfjord.
Mottak for logistikk blir i hovedsak på havneområdet på Monstad. Der har kommunen satt av areal på 30 dekar til formålet. I tillegg planlegges det ny kai på det lokale Aunskjæret.
Totalt anlegges cirka 150 kilometer vei i anleggsområdene.
Kilde: Åfjord Kommune.
