Den massive vindkraftutbyggingen på Fosen som blant annet omfatter Harbaksfjellet, er offentliggjort. Harbak er for klatrere kjent for å være en av landets, om ikke Europas, beste buldre- og kileklatredestinasjoner. Besøkende klatrere behandler området med respekt og her ute finnes ikke en eneste borrebolt på cragene.
Fjellplatået på toppen av cragene er betegnet som Harbaksfjellet. Dette i dag et nærmest uberørt område og fristed for lokalt dyreliv, oss lokale som søker frihet på vidden og har et stort potensiale for sporløse klatreaktiviteter. Området er så avsides og lite at for meg har realismen i et vindkraftprosjekt virket liten. Kostnadene for miljøet og utbyggere fremstår rett og slett som for store til å kunne forsvare et slikt prosjekt. I fjor ble planene om utbyggingen lagt bort fordi utbyggeren ikke fant prosjektet økonomisk lønnsomt.
Les også: Medaljens bakside, forsøpling på Ton Sai
I år ble jeg og min samboer grunneiere på Harbak. Vi har fulgt med på vindkraftprosessen, men trodd det hele skulle kanselleres. Skal vi tenke miljø, så må vi vel få igjen mest mulig kraft for pengene og minst mulig inngrep i naturen? Nasjonalt trenger vi ikke vindkraften. Tenker vi Europa under ett, så kan det umulig være det mest rasjonelle eller miljøvennlige å bygge ut Harbaksfjellet. Logistikken og milene med veger er av massivt omfang. Og så vet man ikke en gang om man vil tjene penger. Skulle ønske jeg innså for lenge siden at her er det ikke det rasjonelle eller miljøvennlige som rår.
På informasjonsmøte i regi av Statkraft 18.02.17 innså jeg at det ville bli vindkraftutbygging. Jeg skal ikke gå i detalj, men mange røde lamper for dårlig prosjekthåndtering lyste for meg under presentasjonen. Prosjektet karakteriseres av dårlig kommunikasjon mellom Sarepta (som tok seg av kontraktinngåelser med grunneierne), Statkraft, Åfjord Kommune og grunneiere. Statkraft formulerte at de så på mulighet for lønnsom drift. Allikevel forstod vi at prosjektet ville bli gjennomført.
Alle aktørene hadde ulike oppfatninger av hva man har signert for. Men egentlig tenker alle likt – de tenker på pengene. Vindkraft for utbyggerne dreier seg om deres arbeidsplasser. Vindkraft for de lokale kan dreie seg om alt fra ønsker om nytt hus eller fetere campingbil. Som grunneiere på Harbak tar vi over en avtale som gir oss en bra inntjening hvert år etter at vindmøllene er i drift. Hadde dette vært penger fra et prosjekt som tjener miljøet kunne vi levd godt med dette. Og jeg tror det for mange var dette de rettferdiggjorde sin egen berikelse med da de signerte: At de tjente miljøet. Men slik er det ikke!
Vi klatrere er vant til å respektere hellige fjell. Det høres sikkert påtatt ut, men for meg er Harbaksfjellet hellig. Det eneste hellige med denne utbyggingen av «fornybar energi» er dessverre er pengene. Harbaksfjellet er tapt for alltid.
Skrevet fra hofta, så beklager gramatikken i oppgulpet. Men ekte ord som jeg står for. Det jeg prøver si lar seg best oppsummere slik:
Det er verken mest økonomisk rasjonelt eller miljøvennlig å bygge ut Harbaksfjellet for vindkraft. Det gjelder både om man tenker nasjonalt eller globalt.
