Tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene, kunngjorde FNs naturpanel (IPBES) da de nylig slapp sin første store hovedrapport. Og Norge er intet unntak. En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur, ifølge Miljødirektoratet.
Vindkraft krever enorme arealendringer i form av veier og visuell plass. At NTK reagerer på NVEs retningsgiver for vindkraft er derfor ikke uventet. Klubben har jo alltid kjempet for urørt natur og sporløs ferdsel. Høringsdokumentet er omfattende, og kan leses på deres nettsider ntk.no. Vi bringer her videre noe av det aller viktigste i dokumentet, nemlig en gjennomgang av hvilke fjell og klatrefelt som berører klatrere.
Les også: Kommentar om vindkraftutbyggingen: Helt propell
Teksten er forfattet av etikkomiteen i klubben.
VEST AGDER OG ROGALAND SLETAFJELLET: Sletafjellet er et sentralt landskapselement som kan ses fra store avstander. Det har vært klatret i Sletafjellet siden midten på 1970-tallet, men aktiviteten skjøt fart utover på 1990-tallet ettersom klatresporten på Sørlandet økte i aktivitet, både blant lokale og blant tilreisende tyske og britiske klatrere. Veggen byr på varierte utfordringer for mange kategorier klatrere og har i tillegg den attraksjonen at man kommer opp på en skikkelig fjelltopp som gir vide utsyn over store urørte fjellandskaper. Klatringen er også kortreist siden det ligger omtrent 1,5 timers kjøring fra flere av de større byene langs sørlandskysten. Fjellet ligger sentralt i et område av «ikke-ekskludert» areal i Nasjonal ramme, og kan derfor bli omgitt a vindkraftverk på flere sider. Det foreligger allerede konkrete planer for opptil 80 vindturbiner i området, Honna-prosjektet, der oppstartmelding allerede er sendt NVE. Spesielt vil Honna-prosjektet i vesentlig grad forringe klatreopplevelsen.
LINDALSFJELLET: Klatreområdet ligger sør og vest for kartreferansen (topp 602 moh) over en strekning på ca 300 meter og befinner seg innenfor Lindalsfjellet og Sydalen naturreservat. Vegghøyden er ca 200 meter, og byr på variert moderat til krevende klatring. Det har vært klatret i veggen siden slutten på 1990-tallet. Naturopplevelsen vil i stor grad påvirkes både visuelt og av støy og skyggekast ved en eventuell utbygging av vindkraftverk. Her vil også Honna-prosjektet ha en stor innvirkning, da det potensielt ligger 1,5 km fra Lindalsfjellet. Utsynet fra toppen vil videre domineres av det planlagte Stemheia-prosjektet med opptil 30 vindturbiner i sørøst og preges av det planlagte Tveithei-prosjektet med opptil 20 vindturbiner i sørvest.
JUVASSTØLFJELLET: Juvasstølfjellet har en vegghøyde på 200 meter og har klatring av moderat vanskelighetsgrad. Området fremstår som villmarkspreget. Det er ingen veier eller andre tekniske inngrep i området, og utsynet er vidt ut over det store vannet og de nærliggende dal- og fjellområdene i sør og vest. Fjellveggene befinner seg nå i «ikke-ekskludert» areal i rammen, men ligger per nå ikke i umiddelbar nærhet til planlagte vindkraftverk. Selv om det er lite sannsynlig at selve veggen vil bli fysisk berørt av eventuelle utbygginger, vil påtenkte prosjekter på Kjosevassheia og Støylsogheia i sør likevel i stor grad forringe områdets villmarkspreg og dermed sterkt redusere klatreopplevelsen.
Les også: Historie: Norsk sportsklatrings fødested
GLOPPEDALEN OG MAUDALEN: Selve klatringen foregår i dalsidene, men ender på toppen av fjellkammene med vidt utsyn i flere himmelretninger. Dette er betydningsfulle og tradisjonsrike områder for naturlig sikret klatring. Den visuelle opplevelsen av det nærliggende landskapet vil i sterk grad bli preget av vindturbiner dersom konsesjoner tildeles. Dette kan komme i tillegg til allerede vedtatt konsesjon på det nærliggende Gilja-prosjektet/Valresknuten (885 moh.) med anslagsvis 45 vindturbiner. Avstanden til disse blir omkring 5 km, noe som gjør at klatreopplevelsen allerede vil bli forringet, flere konsesjoner i området vil forringe opplevelsen i ytterligere grad.
ØVSTEBØDALEN/HUNNEDALEN: Klatringen i området har foregått siden tidlig på 1980-tallet. Klatringen her utøves på begge sider av dalføret, både sommerstid (på klippe) og vinterstid (på is). Dette er det mest tradisjonsrike isklatreområdet i Rogaland med utfordringer på mange nivåer. Klatringen foregår i dalsidene, men ender på toppen av fjellkammene med vidt utsyn i flere himmelretninger. Klatreområdene befinner seg dels innenfor og i randsonen av det utpekte arealet Vest-Agder og Rogaland, men den visuelle opplevelsen av det nærliggende landskapet vil i sterk grad bli preget av vindturbiner dersom konsesjoner tildeles. Dette kan komme i tillegg til allerede vedtatt konsesjon på det nærliggende Gilja-prosjektet/Valresknuten (885 moh) med anslagsvis 45 vindturbiner. Hele området grenser videre opp mot Frafjordheiene landskapsvernområde som også er påtenkt med et enda sterkere vern som nasjonalpark i fremtiden. Deler av dalføret er også et populært friluftsområde for folk i Rogaland med flere hytteområder i den nordlige delen.
GRENSEOMRÅDENE MELLOM BUSKERUD, TELEMARK OG VESTFOLD
Siljan/Skriua: Vegghøyden er ca 150 meter, og dette er at av de få områdene i denne relativt tett befolkede delen av landet som byr på kortreiste og turpregede klatreopplevelser i fjellvegger av en viss høyde. Både selve toppen av Skriua, og heiene mot øst og nord befinner seg innenfor det utpekte arealet. Dette foreslåtte området er såpass lite at uansett hvordan en vindkraftkonsesjon utformes vil den i sin helhet plassere Skriua innenfor et 15-20 km influensområde, med signifikant visuell påvirkning. En utbygging vil dermed i sterk grad forringe klatreopplevelsen. Dersom vindturbiner i tillegg skulle vurderes plassert i områdene Skriua/Lykollen/Repeknuten vil enkelte turbiner i tillegg kunne komme innenfor sonen (slik NVE forklarer i høringsdokumentet) for total dominans (sannsynligvis få turbiner) og et større antall innenfor ytre visuell dominans-sone (sannsynligvis mange turbiner).
Les også: Norges Yosemite
SUNNHORDALAND OG HAUGALANDET
Uskedalen og Eikedalen: Dette er blant Vest-landets mest attraktive områder for fjellklatring, som i tillegg til utsynet mot ikoniske landskaper også kjennetegnes av en etter norske forhold helt unik steinkvalitet. Klatreutfordringene imøte-kommer hele ferdighetsspekteret, og området er lett tilgjengelig for større befolkningskonsentrasjoner i Nord-Rogaland og Hordaland. Området er også populært blant tilreisende klatrere både fra andre landsdeler og fra utlandet. Klatrehistorien går tilbake til 1980-tallet. Selv om sannsynligheten er liten for at selve fjellveggene eller topp 1248 moh/topp 1012 moh skulle bli fysisk berørt av vindkraftverk, vil konsesjon til vind-kraftverk i de nærliggende områdene vesentlig redusere verdien av klatringen. Konsesjon til vindkraftverk i området sør for topp 1012 moh vil i tillegg kunne plassere klatringen i Eikedalen innenfor sonen for total dominans og et større antall innenfor ytre visuell dominans-sone.
Les også: Vindturbiner i Uskedalen?
SUNNFJORD OG SOGN: Potensiell utbygging av vindturbiner vil påvirke Gygrekjeften på Lihesten i sør og Kvamshesten i nord. Dette er spektakulære fjellformasjoner som brukes sporadisk til klatring, men bør ikke forringe fremtidig verdi av disse områdene.
NAMDAL: Leka – Norges geologiske nasjonalmonument: Øya Leka, lengst nord i Trøndelag, er ikke et etablert klatreområde, men øya har som Norges geologiske nasjonalmonument en viktig symbolsk verdi for de som beveger seg på stein. En utbygging av visuelt dominerende vindkraftverk i disse tilgrensende områdene, spesielt på Rossvikfjellet og rundt Tennfjord vil sterkt redusere opplevelsesverdien.
NESTEN UTPEKT AREALER: NISSEDAL – EN SPESIELL BEKYMRING
Her ligger noen av landets mest benyttede klatreområder, og da særlig Hægefjell. Hægefjell har nærmest fått en ikonisk status ikke bare blant klatrere i den sørlige og østlige delen av landet, men også blant tilreisende fra Tyskland/Sentral-Europa. Utbygging av vindkraftverk i nesten hvilken som helst del av dette området vil medføre sterkt reduserte opplevelsesverdier for det store antallet klatrere som benytter disse fjellene. En lignende bekymring omfatter også det nesten utpekte arealet «Nordmøre» som, i tilfelle det vippes inn i rammen gjennom politiske kompromisser basert på NVEs anbefalinger, vil komme i konflikt med fjellklatreområdene innerst i Eresfjord.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel:
Terrengsykkel: Test av elsykkel for sti
Klatring: Slik velger du klatresko
Landevei: Test robuste grussykler med bukkestyre
Fri Flyt: Test av allsidige topptursekker
