Det er vedtatt såkalte aktivitetssoner i Oslomarka, ved markagrensen. Disse sonene er områder der det kan bygges anlegg for aktivitet, typisk for lek og rekreasjon, som «en akebakke eller en klatrevegg».
Leder for arbeidet med kommunedelplanen i byutviklingskomiteen, Maren Malthe-Sørenssen (H), er fornøyd med at byrådet fikk flertall for den delen av forslaget.
– Vi ønsker å gjøre det lettere å få til små tiltak som en akebakke eller en klatrevegg. Tiltak som retter seg mot dem som ikke går tur med Kvikklunsj og termos. Kanskje også stier som er tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Malthe-Sørenssen til Osloby.no.
Leder i Oslo Klatreklubb, Siss Klev og leder i Kolsås Klatreklubb, Bjørn Sekkesæter, er kritiske til at klatresporten blandes inn i debatten, særlig iom at ingen av klubbene har blitt kontaktet. Derfor har de sendt ut pressemelding om dette (se lenger nede i saken).
I pressemeldingen heter det at «Oslo Klatreklubb og Kolsås Klatreklubb har aldri etterspurt at det bygges klatrevegger i Oslomarka. Vi ønsker det heller ikke. Videre har vi ingen ønsker om skur eller lignende til klatreutstyr på eksisterende klatrefelt, slik enkelte har foreslått. Vi greier å bære utstyret vårt selv.» Bjørn Sekkesæter klargjør saken:
– Vi skrev uttalelsen fordi vi så at klatring til stadighet ble trukket frem som et argument for aktivitetssonene. Vi ønsket å klargjøre at vi allerede i mange år både har kunnet tilrettelegge for og bedrive klatring i Marka uten aktivitetsoner, og at vi derfor ikke ønsket at klatring skulle bli brukt for å rettferdiggjøre disse, som tross alt er et kontroversielt tiltak. Vi støtter selvsagt bygging av f. eks utendørs buldresopper og klatrevegger, men ser ingen grunn til at disse skal plasseres i Marka. Det ville imidlertid vært helt strålende om byrådet ville støtte dette i mer urbane omgivelser, f. eks i noen av byens parker, skriver Bjørn Sekkesæter i en melding.
Det er en kjennsgjerning at det ligger crashpader stuet under steiner på flere av feltene i Oslomarka.
– Kunne ikke et par buer for oppbevaring av pader vært en ide, f. eks ved inngangen til Østmarka og kanskje på Tokerud?
– Jeg er usikker på om behovet er så stort at det er nødvendig å bygge lagerskur eller andre bygg for å lagre utstyret. Hvis dette er tilfelle så synes jeg at klatrerne i Oslo bør flagge dette slik at behovet blir avklart, svarer Sekkesæter.
Naturvernforbundet Oslo og Akershus har også gått sterkt ut mot aktivitetssonene.
Soner: Her er de vedtatte aktivitetssonene i Oslomarka.
Her er pressemeldingen:
Oslo Klatreklubb og Kolsås Klatreklubb merker seg at det til stadighet snakkes om klatring i debatten om aktivitetssoner i Oslomarka. I en rekke debattinnlegg har tilhengere av aktivitetssonene trukket frem klatring som et eksempel på noe det kan tilrettelegges for dersom aktivitetssonene vedtas. “Det kan f.eks settes opp en klatrevegg”, eller “det kan tilrettelegges for klatring” er argumenter vi hører igjen og igjen.
Oslo Klatreklubb og Kolsås Klatreklubb organiserer mer enn 2000 klatrere i Oslo og omegn. Vi ønsker å klargjøre følgende:
1. Det er allerede tilrettelagt for klatring en rekke steder i Oslomarka. Det er for eksempel klippefelt ved Hauktjern, Sandbakken og Skullerud i Østmarka, i Sørkedalen og ved Skådalen i Nordmarka. Dette er populære klatrefelt som brukes flittig av både unge og gamle. I tillegg har det allerede i mange år vært buldret intensivt på en rekke lokaliteter blant annet i den bynære skogen ved Hellerud, Oppsal og Bøler. Buldring er klatring på store steiner og lave klippevegger uten tau. Blant annet foregår buldringen nettopp i områdene som er foreslått som aktivitetssoner.
2. Oslo Klatreklubb og Kolsås Klatreklubb har aldri etterspurt at det bygges klatrevegger i Oslomarka. Vi ønsker det heller ikke. Videre har vi ingen ønsker om skur eller lignende til klatreutstyr på eksisterende klatrefelt, slik enkelte har foreslått. Vi greier å bære utstyret vårt selv.
Siden tilhengerne av aktivitetssonene til stadighet bruker klatring som eksempel på noe det skal tilrettelegges for innenfor disse, hadde vi satt stor pris om tilhengerne av aktivitetssonene kunne oppklare følgende spørsmål:
1. Hva helt konkret er det dere sikter til når dere sier at kan tilrettelegges for klatring? Hva utover dagens tilrettelegging er det dere ønsker å åpne for?
2. Hva mener dere når dere sier at det kan bygges klatrevegger? Referer dere til å bygge utendørs klatrevegger inne i Marka?
3. Hvis svaret på spørsmålet over er at dere mener det bør åpnes for å bygge klatrevegger i Marka, lurer vi på hvorfor dere mener at det skulle være behov for dette, all den tid det allerede er tilrettelagt for klatring og buldring på en rekke klippefelt, store steiner og små vegger? Hvorfor ikke bruke det naturen har gitt oss?
4. Hva er grunnen til at dere mener det er viktig å tilrettelegge for klatring og eventuelt bygging av utendørs klatrevegger i Marka, når
klatremiljøet ved klatreklubbene hverken har etterspurt eller ønsker dette?
Det argumenteres med at klatrevegger vil kunne trekke ungdom ut i Marka. Vi ønsker at ungdommens møte med Marka skal være med ekte natur, og mener at utendørs vegger ikke vil bidra til det. Hvis formålet er å rekrutere ungdom til klatresporten, bør byrådet i stedet prioritere bygging av kommunale klatrevegger i nærhet av kollektivknutepunkt, i samarbeid med klatreklubbene.
Sporløs ferdsel har alltid vært en sentral verdi i norsk klatretradisjon. Dette ønsker vi å ivareta og bringe videre til nye generasjoner. Vi ser ingen behov for klatrevegger i Marka, ei heller tilrettelegging for klatring utover det som allerede gjøres innenfor dagens regelverk for forvaltning av Marka.
På bakgrunn av dette ønsker vi ikke at klatring skal brukes som et argument for å vedta de foreslåtte aktivitetssonene. Vi ser ikke behov for de foreslåtte aktivitetsonene for at vi skal kunne utøve sporten vår.
Oslo Klatreklubb og Kolsås Klatreklubb, 11.09.2015
