– Det er kjekt å se fremgang, og ikke minst kjekt å dele klatregleden Vi har i år to flotte grupper som begge er unike, og nesten hver eneste dag er verdens beste dag på jobb. Klatringen er noe elevene tar med seg resten av livet, hver på sin måte, og det er mange flotte klatreopplevelser som ligger og venter på dem, forteller faglærer Asbjørn Davis ved Friluftslivsfag på Knut Hamsun VGS.
Skolen, som befinner seg i Hamarøy kommune i Nordland, startet opp det unike studietilbudet høsten 2013. Gjennom et treårig utdanningsløp får elevene spesialisering i programfagene «Aktiv» eller «Ressurs», i tillegg til studiekompetanse. Aktiv-elevene undervises i klatring, kajakk og ski – både praktisk, teoretisk og metodisk.
– Vi er opptatte av det lange perspektivet vi har, og de mulighetene det gir videre i livet. På tre år får du lært veldig mye. Vanlige klatrekurs handler ofte om instruksjon og sikringsarbeid. Vi er mer sammenlignbar med organiserte ungdomsgrupper. Hos oss blir ikke elevene bare metodisk gode innendørs og utendørs på sportsklatrefelt, men får også trent teknikk, styrke og utholdenhet over et langt tidsrom. Det gir unike muligheter, mener Davis.
Les også: Slik bygger du klatrevegg hjemme.
Klatrevegg og Lofotvegg. Elevene selv forteller om varierte muligheter for å klatre. I idrettshallen ved skolen trenes det daglig i klatreveggen, og det finnes også ulike klatrefelt ute. For tiden er et felt i Nordlandsdalen, med utsikt mot Lofotveggen, under utvikling.
– Før jeg startet på skolen, hadde jeg en del kunnskap om friluftsliv generelt, men ikke særlig mye om klatring. Nå har jeg fått en forholdsvis bred kompetanse, og klatring er virkelig blitt en ny interesse, forteller Markus Sæther fra Hurum. Han klatrer flere ganger i uka, både i skole- og fritiden. 16-åringen setter pris på samarbeidet og vennskapet som preger aktiviteten:
– Man blir kjent med hverandre på en helt annen måte enn i et klasserom, og samholdet blir sterkere fordi man må hjelpe og støtte hverandre. Klatring gir dessuten en særegen mestringsfølelse, særlig de gangene man klarer en tung og vanskelig rute, konstaterer han.
Teori og teknikk. Førsteklassingene er nå i ferd med å ta brattkortet, ett av flere læringsmål.
– Elevene skal i løpet av det første året lære å klatre på led og topptau innendørs samt å sikre andre på en metodisk og trygg måte. Vi veksler mellom lekbasert læring, og veiledning/instruksjon. Videre skal de lære å buldre, å skru egne buldreruter, og å gjøre enkelt vedlikehold i buldre- og klatreområdet, eksempelvis å bytte ut løse tak, forteller Asbjørn Davis.
Han understreker at undervisningen tar utgangspunkt i elevenes ferdighetsnivå, og at utforskning av egne forutsetninger og grenser står sentralt. Elevene skal kunne reflektere rundt egen aktivitet, og se sammenhenger mellom klatrevett og farepotensialer.
– Videre skal de ha kunnskap om typiske klatreulykker, og kjenne til både norsk og nord-norsk klatrehistorie. Når de går videre til VG2 øker fokuset på trening, teknikk og mestringsglede. På VG2 har elevene gode grunnferdigheter og vi kan jobbe med metoder som trengs på utendørs sportsklatrefelt. På VG3 er vi mer utendørs, og elevene er kommet dit at de kan lære bort egne ferdigheter ved å arrangere nybegynneraktiviteter som barneklatring og klatresamlinger for sine medelever på VG1 og VG2. Ikke alle har ambisjoner om å bli instruktører, men de som jobber mot det får muligheten. Vi ønsker at elevene våre skal gå videre ut i livet med sunt klatrevett og gode vaner for ett langt liv med klatreopplevelser, utdyper Davis.
Seier. Skolen klatrer ute på høsten, innendørs i klatreanlegget i Hamarøyhallen vinterstid, og drar ut igjen på våren når varmen kommer tilbake. De benytter seg av Sleppen klatrefelt nær Skutvik, besøker andre nærliggende klatrefelt som Kalle i Lofoten.
Christine U. Bramley er en av førsteklassingene som har klatring som en del av programfaget. Hun flyttet fra Bodø for å ta friluftlivsfag, og forteller, i likhet med Markus, at det er samholdet som oppstår gjennom aktivitet som har overrasket og lært henne mest.
– Alle må hjelpe og støtte alle for å komme i mål. Dette er en form for idrettsfag som ikke handler om konkurranse, måling og toppresultater. Den eneste man stadig vinner over, er seg selv. Slik jeg ser det, passer det for alle som liker aktivitet - resten lærer man underveis, forteller bodøjenta.
Les også: Krimforfatter Jo Nesbø med stor sak i Klatring 125
Friluftslivsfag
Videregående studietilbud ved Knut Hamsun videregående skole
Startet i 2014, inne i en femårig prøveperiode
Bygget etter samme modell som idrettsfag, gir studiekompetanse
Felles programfag i frilutslivslære, folkehelse og friluftsliv, turledelse og veiledning
Programfag i ressurs; høsting, opplevelse, kultur og formidling
Programfag i aktivitet; basistrening, prestasjoner og ferdighetsutvikling
16 elevplasser per kull
Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.no, terrengsykkel.no, friflyt.no, utemagasinet.no og norsk-klatring.no.
