Falltrening

Det finnes imidlertid metoder for å trene seg opp til å falle på en trygg og ganske behagelig måte, og det finnes utallige tips om dette i jungelen av lærebøker og nettsider om klatring. 

På tidsskriftet Climbings nettside kom vi over denne lille artikkelen om temaet. Rådene her er enkle, men effektive:

Start forsiktig med fall på topptau, og venn deg av med å holde i tauet når du fires ned fra rutene. Fokuser på å slappe av og puste rolig når du slipper deg ut fra veggen. Fortsett til små ledefall når du har bolten ved selen, og gå siden over boltene for slik å øke fallengden gradvis etterhvert som du føler deg komfortabel. Det lønner seg også å ha mye tau ute som kan ta opp mest mulig fallenergi, så derfor kan det være lurt å trene fallteknikk et godt stykke opp i veggen (dette gjelder altså avstanden mellom deg og sikrer (og antall slynger som er klippet), og må ikke forveksles med å mate ut for mye slakk). Ikke dytt deg langt ut fra veggen (da vil du pendle hardt tilbake mot veggen når du fanges opp av tauet), og jo brattere terreng, jo mindre mulighet for å treffe hyller (ute) eller store bøttetak (inne) underveis.

For egen regning kan vi legge til at du bør sørge for at sikreren din skjønner prinsippene bak dynamisk sikring, og at vedkommende forstår følgene av eventuell stor vektforskjell mellom klatrer og sikrer – den ene eller andre veien.

Også på UKClimbing finnes en utdypende artikkel om temaet, samt en liten video som viser en nyttig metode for å venne seg til å falle på led på en pedagogisk måte. «Clip-drop technique», eller klipp og slipp-teknikken som vi kanskje kan oversette det med, innebærer å lede enkle ruter, og slippe seg ut fra veggen etter hvert klipp (se video under). Noen runder med denne metoden, og du vil ganske sikkert føle deg roligere under ledklatring også når du klatrer opp mot maksgrensen din.

Les også: Videregående skole med fokus på klatring.

Kanskje finnes andre gode tips blant leserne for raskere å bli en stødig, fallende klatrer?