Fordelene med å bruke kamkiler sammenlignet med vanlige kiler, er at de er svært lette og raske å ta inn og ut. Til gjengjeld er de kostbare å anskaffe, og tar noe mer plass i utstyrsløkka på klatreselen.
Over- og underkamming
Kamkilene er basert på et veldig enkelt konsept - de trekkes sammen og stikkes inn i en parallell sprekk, og der sprenger de ut for å skape friksjon og holde sikringen på plass. Det medfører at du må tenke over flere faktorer. Aller først er kvaliteten på steinen du setter de i.
Sørg for å bli godt kjent med lokale forhold der du klatrer. Steinen kan være porøs eller glatt og ettergivende. Har du et prosjekt med en særlig rå rute, skjønner du fort hvor lang tid det kan ta å finne riktige steder å sikre.
Idet du setter en kamkile må du være særlig bevisst på å unngå å overkamme. Slik Paula forklarer i videoen nedenfor, er det å spenne kamkila så stramt at den ikke har rom til å utvide seg godt nok og dermed bite seg fast i steinen. Likeledes må du være forsiktig for å ikke gjøre det motsatte. Å underkamme vil være å sette kilen så slapt at mekanismen ikke holder godt nok imot.
Riktig retning
Sørg for at kamkilen sitter godt og ikke vandrer. Bevegelse i tauet kan trekke kilen i flere retninger, og ved vandring kan du få en bevegelse i kilen som gjør at taket glipper. Som hovedregel skal du sette kammen i fallretning, altså nedenfra og opp. En kile som står rett ut er mer utsatt for å vandre. Se også opp for kanter i nærheten, så du ikke får vekt på tvers av slynga og risikerer å knekke.