Vertikale intervaller

Det finnes mange måter å trene på, og intervalltrening er i vinden som aldri før, også for klatrere. Her litt av mine erfaringer om trening og treningssystemer, skriver Magnus Midtbø.

Sist oppdatert: 18. mars 2014 kl 13.01
VM I KINA: Artikkelforfatterens søster Hannah trener sirkler på en av dagene mellom konkurransene, på ca. 3000 meters høyde. Foto: Magnus Midtbø
VM I KINA: Artikkelforfatterens søster Hannah trener sirkler på en av dagene mellom konkurransene, på ca. 3000 meters høyde. Foto: Magnus Midtbø
Lesetid: 4 minutter

Spesielt i ung alder er det lurt å logge mange klatremeter. Min personlige erfaring er at utholdenhet kommer raskere og blir i kroppen lengre, hvis man får det flettet inn i treningen på et tidlig stadium. Svært få klatrere klarer å bygge opp mye lokal utholdenhet (pump) i senere tid – styrke derimot faller flere mer naturlig. Mange blir sterke raskt, men de fleste som ikke har nok grunnlag vil oppleve mye skader, som følge av økt styrke. Man skulle tro det var motsatt, siden det sies at styrke tar lengre tid å bygge opp.  I andre idretter kan det kanskje stemme, men akkurat for klatring tror jeg ikke det. Ruteklatring må vel regnes som mellomdistanse, der man er avhengig av en kombinasjon av styrke og utholdenhet. Styrken man utvikler på tau vil man også få igjen for hvis man senere vil gå over til buldring. Spesielt hvis man har klatret mye ute, hvor rutene er mindre jevne og har flere crux.

Felles for de beste buldrerne i verden, er at de startet med tauklatring. Adam Ondra (også tauklatrer), Jan Hoyer, Dimitri Sharafutdinov, Rustam Gelmanov, Sean McColl og Killian Fischhuber er bare noen av navnene jeg kommer på i farten. Jeg har enda til gode å se noen gjøre det motsatte – begynne med buldring, for så å utvikle pump for å utnytte styrken på tau. Grunnen til at noen går over til buldring, tror jeg er så enkel som at de finner ut at de har et større talent for det.

Når jeg snakker om mengdetrening, mener jeg klatring med forskjellige nivåer av melkesyre i underarmene. Trene opp kroppen til å bli kvitt melkesyren, i tillegg til å få til harde flytt med melkesyre i underarmene. Man trenger ikke all verden av fasiliteter. Pumptrening i buldrevegg er mer effektivt hvis tid er en mangelvare. Derfor skal jeg gi dere noen forskjellige måter å trene pump på.

Sirkler

Sirkler gjøres på en buldrevegg. Kan lages på forhånd, eller ved å få noen som kjenner nivået ditt godt til å peke. Det beste er å variere mengde flytt og serier. Vanligvis ligger jeg på ca. 400 flytt på en økt. For eksempel 40 flytt 10 ganger. Hviletid mellom er tilsvarende klatretid. Minimum tre minutter.

3x10 buldre

10 forskjellige bulder, på ca 8-12 flytt. På toppen av bulderet, bruker du alle tak til å komme deg ned i startposisjon igjen. Gjenta det til du har klatret bulderet tre ganger. Hvile tilsvarende klatretid. Når du har klatret ett bulder tre ganger uten å ha beina i bakken går du videre til neste. Minimum hviletid også her tre minutter.

3 ruter x 5

Tre ruter på rappen et par grader under limiten. Gjenta det fem ganger, med hviletid tilsvarende klatretid mellom seriene.

Østerrikerne regnes som den beste nasjonen når det kommer til konkurranse-klatring. Det viktigste de gjør i løpet av året er en periode som de kaller oppbyggingsperiode. Den går over ca. 30 dager. I løpet av den perioden, kjører de en knallhard økt tre ganger i uken, som virkelig bryter ned kroppen. De har tre forskjellige 12-flytts buldreproblemer. Pinch, crimp og slope. Tre serier. Hver serie gjør du de forskjellige problemene seks ganger før du går over til neste. Fks. Seks ganger pinch, seks ganger slope, seks ganger pinch. Tre minutter hvile mellom hver repetisjon. Noe mer hvile mellom seriene. De forskjellige bulderne skal være ganske harde for deg, men ikke maks. Jeg har gjennomført noen av disse øktene. Det krever litt forberedelse for å lage bra tema-problemer. Selve økten tar omtrent 4 timer.   

Jeg har ikke grunnlag til å forsvare mine påstander og treningsmetoder rent fysiologisk, men dette har altså fungert for meg. Mye prøving og feiling har ført til måten jeg trener på i dag, som jeg tror er den beste for meg. Men det viktigste jeg har lært, er at alle er forskjellige og at forskjellige veier kan føre til det samme målet. Det finnes enda ingen en enkel formel for å bli god å klatre. 

Norges beste konkurranseklatrer, Magnus Midtbø, skriver fast i magasinet Klatring, og denne artikkelen har stått på trykk i en tidligere utgave. Bli abonnent, så kommer neste magasin i postkassa og du får digital tilgang til nye og gamle utgaver. 

Publisert 18. mars 2014 kl 13.01
Sist oppdatert 18. mars 2014 kl 13.01

Relaterte artikler

Norsk-klatring.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen | Journalist: Tore Meirik

Salgssjef Fri Flyt AS: Robert Robertsen