Innen klatring har det vært ment og skrevet mye om hva som er de vanligste skadene. Det er skrevet et utall artikler, både vitenskapelige og ikke-vitenskapelige, og bøker om emnet. Frem til nå så har dette vært basert på mer eller mindre kvalifisert gjetning.
Trange sko: Veldig trange klatresko er svært belastende på tær, ledd og sener. Foto: Gudmund Grønhaug.
Lesetid: 4 minutter
Det har ikke vært publisert noen full oversikt før nå nylig. Artikkelen First overview on chronic injuries in sport climbing: proposal for a change in reporting of injuries in climbing ble nylig publisert i det svært anerkjente tidsskriftet BMJ open sports 6 excercise medicine. Studien som presenteres i artikkelen er gjort av undertegnede og Marius Norberg. Her presenterer vi en kortversjon av artikkelen.
Mens jeg jobbet med boka Belastningsskader i klatring; forebygging og behandling gjorde jeg en såkalt litteraturstudie; systematisk gjennomgang av alle vitenskapelige artikler som er publisert internasjonalt om temaet. Denne gjennomgangen er nå blitt en internasjonal publikasjon. Vi fant 1409 titler, leste 92 relevante abstracts og 47 artikler i fulltekst. I 17 artikler fant vi 45 unike belastningsskader. Ved å ha en full gjennomgang av alle kjente klatreskader blir det lettere å vite hvordan man skal trene for å unngå skader. Uten å vite sikkert hva som er farer kan man heller ikke drive målrettet forebygging. De tre siste skadene på lista er uspesifikke smerter, smerter som ikke kan knyttes til en diagnose. Når det ikke kan knyttes en diagnose til smertene er det også vrient å finne gode måter og forebygge skadene på.
Forebygging av neglskader i foten er ganske lett; ta av skoene når man ikke klatrer! Tærne trenger pause de også. Et annet enkelt tips er å bruke sko med større størrelse på trening; avpass skostørrelse til hva man skal gjøre!
Kollaterale ligamenter (leddbåndene) i fingrene kommer på en andre plass på listen. Dette er en skade som oppstår ved gjentatt vridning av fingrene med stor belastning over ett eller flere av fingerleddene. I denne sammenheng er det ikke nødvendigvis en avrivning, men smerter som er kjennetegnet på at det er en skade. Forebygging av denne skaden vil være å utvise forsiktighet med krimping og hvor på fingeren den største belastningen kommer. Det er ikke uvanlig at klatretakene har en utforming som gjør at belastningen i hovedsak kommer på de kollaterale ligamentene. Litt forsiktighet i belastning og litt fokusvariasjon i forhold til type klatring og type tak man klatrer på.
Som de fleste har lagt merke til er det mange andre skader enn disse som har vært trukket frem i artikler og bøker om skader tidligere. Skader på eller avrivning av ringbånd i fingre er nok det som er hyppigst nevnt som den vanligste skaden. I litteraturgjennomgangen fant vi at rupturer i ringbåndene opptrer i 8-30% av klatrere (nesten 5. plass).
Det som også kom frem i studien er at kvaliteten på forskningen på klatreskader er veldig dårlig. Det er relativt få studier som er publisert i anerkjente tidsskrift, nesten ingen studier har sjekket om skadene som klatrerne har rapportert er reelle, aldersspennet i studiene er svært stort (13-93+) og det er ingen sammenligning mellom buldring og tauklatring (ingen har med buldrere som egen gruppe i populasjonene som er undersøkt). Ettersom kvaliteten på studiene er dårlig og det ikke er differensiert hverken på kjønn, klatrenivå eller alder i mer enn et par av studiene er det ikke mulig å si noe om hvilke skader, som opptrer på hvilke nivåer, om buldrere skader seg annerledes enn sportsklatrere osv. For å bidra til at rapporteringen og forskningen på klatreskader, bedres har vi utviklet en tabell som sammenligner nivåer i sportsklatring og buldring. Framover nå håper vi å kunne finansiere en ny, og utvidet studie på klatreskader i Norge. Alt tidligere arbeid er gjort uten finansiering.
De som vil lære mer kan enten laste ned kompendiet til Norges klatreforbund om belastningsskader fra klatring.no eller kjøpe boka Belastningsskader i klatring: Forebygging og behandling. ISBN 978-82-450-1672-7
Tabell 2: Denne tabellen kan også brukes som en sjekk i forhold til om man bør trene utholdenhet eller buldring for å nå et nivå høyere! Hvis det er stor forskjell på hvilket nivå man ligger på i tabellen kan det være lurt å gjøre en fokusendring for å nå et nivå høyere.
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Klatring,
Fri Flyt, Terrengsykkel, UTE, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder*
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper. *Forutsetter bindingstid, og fornyes månedlig etter bindingstiden.
Norsk-klatring.no er skrevet av klatrere for klatrere, og formidler det som rører seg i det norske klatremiljøet. På nettsiden finner du grundige utstyrstester, teknikk—og treningsråd og inspirasjon til din neste klatretur.
