Kjønnsforskjeller i klatreskader

Grønhaugs forskning på klatreskader er den eneste i verden så langt som skiller mellom menn og kvinner.

– Vi fant ut at det er signifikante forskjeller på hvor og hvordan kvinner og menn skader seg. Dessuten viser studien at mens menn fortsetter å skade seg utover i karrieren, så lærer kvinner i større grad av sine feil og har mindre skader som eliteutøvere, sier forskeren.

Les også

Klatreskader i utvikling

Etter to klatrebibler gir fysioterapeut Stian Christophersen nå ut Klatreskadebibelen. Han håper boka bidrar til at han får færre pasienter på klinikken sin.

Artikkelen bygger på en tverrsnittsstudie der et nettbasert spørreskjema ble spredd via sosiale medier og ulike klatremedier. Studien inkluderer 1317 buldrere, sports- og tradklatrere fra over 41 land. Resultatene ble sammenliknet med en tilsvarende artikkel fra 2018. Studiene de to artiklene bygger på hentet data fra henholdsvis 2016 og 2021.

Grønhaug, som kan skilte med en doktorgrad på klatreskader, er spesielt overrasket over den store endringen det var i skader på ankler, knær og håndledd hos menn, og skulderskader hos kvinner.

I artikkelen heter det at moderne rutesetting på innendørsvegger kan endre både hvordan og hvor skader oppstår: «I moderne rutesetting er bevegelsesmønstrene mer fokusert på parkour-lignende hopp, som involverer store flytt med strake armer samtidig som det er rotasjonsbevegelser i overkroppen.»

Les også

Skadeforebygging for klatrere

Etter en lang rekke med treningsartikler passer det godt å avslutte med en artikkel om skadeforebygging. Her får du vite hvordan du enklest unngår skader i klatring.

Grønhaug mener både rutesetterne og klatrerne selv bør tenke nytt.

– På tidlig nittitall var det ikke lov å bygge buldrevegger over 3,6 meter i Norge. Nå er maksgrensen 5 meter. Det er klart at når de skrur lange flytt med potensielt fall med rotasjon høyt oppi veggen, så øker det skaderisikoen. Jeg vet at utøverrepresentanter i det internasjonale klatreforbundet har tatt opp problemstillingen og bruker forskningen min som grunnlag, sier Grønhaug.

Kjønnsforskjeller

– Kvinner og menn klatrer stort sett samme typer ruter og bulder. Likevel skader de seg ifølge din artikkel på forskjellig måte (se faktaboks). Hva kan årsaken være til det?

– Det finnes per i dag ingen god forskning som kan forklare bastant hvorfor det er slik. Men både i doktorgraden min og artikler vi har skrevet om temaet, spekulerer vi på om forklaringen kan ligge i anatomiske forskjeller. I alle fall når det gjelder fingre og skuldre. En kvinnehånd er mindre enn en mannehånd. En 10 millimeters list vil relativt sett være et bedre tak for en kvinne enn det er for en mann. Det kan forklare at menn skader fingrene oftere enn kvinner. Når det gjelder at kvinner oftere skader skuldrene enn menn, så kan det knyttes til at en damearm er kortere enn en mannearm. Vi vet at skader som regel skjer i fullt utstrakt posisjon i den eksentriske fasen av bevegelsen. På et langt flytt vil damene nødvendigvis måtte strekke ut armen mer enn mennene. Kvinners risiko for skulderskader forsterkes av at damene har en lavere relativ styrke i skulderbuen enn det menn har.

Les også

Slik håndterer du skader i fingrene

Skader i fingrene er den vanligste skaden i forbindelse med klatring. Men å sette riktig diagnose kan være svært vanskelig, og feil kan bety langvarig rehabilitering.

Ferskingene og eliten mindre skadet

Et av de mer kuriøse funnene i studien er at klatrere som har ruter mellom 7b og 8b som redpointgrad, skader seg mer enn både eliteklatrere og nybegynnere. I alle fall når klatrere i dette gradsspekteret i tillegg har ambisjoner om å bli bedre til neste sesong, men mangler et tilrettelagt treningsopplegg.

– Årsaken til at det er slik kan forklares med at ingen greier å klatre 7b kun ved å surfe på styrken de har med seg fra før de begynte å klatre. Du må legge ned en del treningsinnsats for å komme opp på dette nivået. Mange shopper treningstips her og der og prøver å ta etter de flinke. Da går det fort gærent, sier Grønhaug.

– Hva bør de gjør da?

– Skadeforebyggende trening må være spesifikk både med tanke på hvilket kjønn du har og hva som er dine styrker og svakheter. Du kan ikke bare stå og veive med en strikk og tro at det er skadeforebygging. Klatrere med ambisjoner bør ha en personlig tilpasset treningsplan.

Les også

Klatredoktor Grønhaug på lanseringsturné

Gudmund Grønhaug er endelig i mål med boka Sterk og Skadefri, og nå lader mannen med doktorgrad i klatreskader opp til bok-lanseringsturné.

Bukken og havresekken

– Du jobber jo selv som klatretrener. Driver du ikke og meler egen kake her?

– Jo, jeg ser at jeg blir litt som bukken som skal passe på havresekken. Men det finnes jo flere enn meg som kan tilby dette. Mange tror trenere selv må ha vært gode gode klatrere for å lage adekvate treningsplaner. Jeg vil hevde at det er bedre å be om hjelp fra en utdannet personlig trenere på treningssenter, enn å ta tips fra for eksempel en klatrehallresepsjonist som du vet går harde grader. Så lenge du vet hvilke spesifikke muskler som skal trenes, er treningsprinsippene stort sett de samme for klatring som for andre idretter.

Et annet funn som er egnet til å vekke oppmerksomhet, er at klatrere som spesialiserer seg på én disiplin har lavere skaderisiko enn de som både buldrer, klatrer sport og driver med fjellklatring.

– Heller ikke her kan vi per i dag bruke forskningen til å trekke en klar konklusjon. Men vi tenker at de som spesialiserer seg på én disiplin er mer planmessige i det de driver med enn de som gjør litt av hvert. Vi vet i alle fall at de som har en personlig tilpasset treningsplan har færre skader og større fremgang enn de som improviserer, sier Grønhaug.

Les også

Mannen bak (mye) - Gudmund Grønhaug

Noen klatrere pusser, bolter og leter minst like mye som de klatrer. Gudmund Grønhaug er ildsjelen som har pussa fram over hundre buldere og bolta like mange ruter.

Trengs mer forskning

Ved siden av egen forskning er han for tiden gjesteredaktør for en serie med forskningsartikler i det internasjonale tidsskriftet Frontiers. I tillegg sitter han i den vitenskapelige komiteen til International rock climbing research association.

– Sporten vår er fortsatt ung og det er mye å ta tak i fremover. Da er det veldig fint at folk bidrar til forskningen sånn at vi får mer kunnskap. Mer kunnskap vil kunne føre til at flere klatrere blir gode uten å bli skadet på veien.

Grønhaug legger ut informasjon om forskningen han driver på instagramkontoen sin,

– Her får jeg tilbakemeldinger fra trenere og fysioterapeuter fra stort sett hele verden, men få fra Norge. Det kan være fordi den er dørgende kjedelig og har talentløs grafikk. Men for de som orker å lese i stedet for å se på bilder så er det en del oppsummering av forskningen min der. Jeg legger også inn innhold om praktisk bruk av forskning generelt, sier østlendingen.