Hvis du en varm sommerkveld har sittet ved Bohusläns røde kyst, så er det gjerne et minne du husker lenge. En varm rødme av granitten som speiler solnedgangen og bålet ved siden av. Fargen gjør også at fjellet varmes opp og kjennes godt å sitte på når kvelden kommer. Rødfargen kommer fra mineralet kalifeltspat, som er utbredt rundt Lysekil og mot nord.
Bohusgranitten ble dannet for omtrent 920 million år siden. Det er en dypbergart/magmatisk bergart, som vil si at den smeltet jordskorpen og trengte opp langs plategrenser for så å dykke ned rundt 15 km under jordoverflaten. Hvis magmaen kjøles raskt ved jordoverflaten, så blir den en vulkansk bergart. Magmatiske oppsmeltingen skjedde mot slutten av den svekonorvegiske orogenesen – eller fjellkjededannelsen, det vil si i en periode hvor to store plater kolliderte og dannet en fjellkjede. Disse to platene var Fennoscandia (Nord-Europa/Baltikum) og Laurentia (Nord/Sør-Amerika og Grønland/Svalbard). Prosessen var ganske lik som hvordan Himalaya ble dannet på den tida, da den Indiske kontinentalplate kolliderte med den Asiatiske. Som følge av fjellskjededannelsen, der jordskorpen ble hevet, ble omkringliggende «bakgård» strekt og sprukket og derfor kunne varmt mantelmateriale stige opp og smelte deler av den nedre jordskorpen. Svake soner som ble dannet av ekstensjoner ble fylt med bohusgranitten.
Utbredelsen av Bohusgranitten med samme alder fortsetter mot nord i Østfold i Norge – Iddefjordsgranitten er en grå variant og har blitt brukt av Gustav Vigeland i Vigelandsparken. Også utseende og tekstur av Bohusgranitten varierer og det finns noen steder grovere minerale sammensetninger på de fleste klatrefelter. Ved siden av den flotte, røde feltspaten inneholder bohusgranitten mer en 70% hvit-grå kvarts som har bidratt med god friksjon. Kvarts er lett å kjenner igjen, for det er et hardt mineral og stikker veldig ofte ut av fjellet og gir beste friksjonen og små fottak til klatring. Hvis du har en stålkniv med neste gang du skal til Bohusgranitten, så kan du prøve å skrape kvartsmineralene. Du vil se at kniven får riper, og grunnen er at kvarts er hardere en stål. Hvis du skraper på grå feltspat, så vil du å se riper på mineralene. Ellers inneholder bohusgranitten grå feltspat (plagioklas) og mørke mineraler som den butterdeigaktige biotit og svart-grønn amphibol. Ettersom det finns mye biotit i Bohus, så kalles den også for monzogranit – en granitvariant som inneholder mye biotit.
Vi vet også at oppsmeltingen kun har hatt temperaturer på opp til 700-750°C, for hvis temperaturen er høyere så omdannes kali feltspater igjen, og mørkere mineraler blir dannet istedet.
Hvis du lurer på om drammensgranitten har samme opprinnelse, så er svaret nei, for den er dannet mye senere; da Oslofeltet ble til. Vi vil ta for oss Oslofeltets historie, rundt Drammensgranitt og Kolsås Rombeporfyr senere i magasinet Klatring.
Men på grunn at plategrensen mellom Laurentia og Fennoscandia var ganske lang, så finns granitt med samme alder langs denne forsvunnede plategrensa. Hvis man ønsker å klatre på like gammel granitt som i Bohuslän, så kan man gjøre det på Grønland og på Svalbard hvor det finns like fin granitt som har smeltet opp langs samme plategrensen. På Grønland og på Svalbard kalles den svekonorvegiske orogenese for Grenvillian. I Renland på øst-Grønland finns 915 millioner år gammel augen granitt og også på Nordaustlandet på Svalbard finns granitt med samme alder og kvalitet på Laponiahalvøya. Men kanskje det er litt mer logistikk bak en klatretur til disse plasser enn å kjøre en helg til Bohus.
Så hvorfor har bohusgranitt så flotte sprekker og krimpede tak? Sprekksystemene i er nok mye eldre enn man kanskje tror når man jammer i sprekkene. De ble dannet som et resultat av at våre granittfjell ble erodert i flere tusen år. Tenk at den svekonorvegiske fjellkjeden faktisk en gang har vært høyere enn Alpene, og nå finnes det kun én til totaulengders klatreruter på maksimalt 200 meter høye koller i stedet for flere tusen. Når en fjellskjede blir erodert, så blir det mindre trykk og granitten opplever helt andre spenningsforhold enn når den er dekket med flere hundre meter av samme stein. Derfor kunne såkalte dekkefrakturer (sheet fractures) utvikles, som ligger parallelt med fjellenes overflate.
Disse sprekksystemene begynte å dannes allerede i Perm, rund 250 millioner år siden. Men i bunn og grunn så er nok disse sprekksystemene også et resultat av platetektonikk som kan gå lengre tilbake i tiden. Svake soner og sprekker mellom forskjellige plater som har vart inaktive etter fjellkjededannelsen, kan bli reaktivert flere ganger i geologisk tid. De fleste sprekksystemene har retning nord/nordøst-sør/sørvest (NNE-SSW). Dette er jo interessant hvis man leter etter nye klatrelinjer.
Og så kan forvitringen med vann, is og så videre være mye mer effektiv langs slike sprekksystemer eller svakhetslinjer i fjellet. Her griper forvitringen mye fortere, men ikke bare forvitringen. I mange sprekker finner du løs stein eller grus, som er forvitringsprodukter, og som er med på å øke effekten. Også glasial erosjon har fulgt etter disse svake sonene. Glasiale dalsystemer i Bohuslän følger nemlig også en NNE-SSW retning.
Glasial erosjon har nok omdannet og omformet landskapet såpass at man finner glasiale isskurer, og såkallede rundsva eller «roche moutonnees». I tillegg finner man de bratte klatreveggene vanligvis mot SSW og veldig sjelden mot en annen himmelretning, på grunn av at isstrømmer som har dekket Bohuslän nok har fulgt foregitte store sprekksystemer. Skandinavia har vært dekket av et stort isdekke flere ganger de siste 2,5 million år, siste gang dette skjedde var rund 30 000-20 000 år siden. Isdekket var ganske dynamisk og flere steder fantes store ismengder som har beveget seg raskere enn andre steder som man kaller for isstrømmer.
Isstrømmene har da erodert, skulpturert og slipt alle fjellsider som ligger mot NNE, for at isstrømmen kom fra N-NNE og fulgt sprekksystemene. På den andre siden av fjellveggene mot SSW, så har derimot isen plukket bort blokker ut av fjellveggen og derfor finner vi de bratteste klatreveggene vendt mot SSW.
Bohuslän ble isfritt mellom 14 000 og 13 600 år siden. Det vet vi på grunn at det finnes prominente morenerygger ved Berghem og Trollhättan som har blitt aldersdatert med forskjellige vitenskapelige metoder.
Bohuslän er derfor ikke bare spennende å klatre på grunn at granitten har fantastisk friksjon, og fine sprekksystemer, men den er også utrolig stabil. Dette på grunn at den har sett en 920 millioner år lang historie med erosjon og flere istider. Tenk at du klatrer på så gammelt fjell neste gang du kommer til Sveriges vestkyst. Det finns veldig få andre klatreområder i Europa som har en så lang historie bak seg.
Anne Hormes har vært kvartærgeolog ved Universitet i Gøteborg og er nå ved Norges Geotekniske Institutt. Hun er lidenskapelig klatrer og har førstebesteget en hel del bratte fjell på Svalbard gjennom flere års forskningsprosjekt for å undersøke klima- og istidshistorie.
Thomas Eliasson er spesialist på Bohusgranitten og geolog ved Sveriges Geologiska Undersøkning.
Figur 1: Den lille figuren viser plategrensen for 920 million år siden, mellom to kontinenter som het Laurentia (Nord-/Sør-Amerika, Grønland/Svalbard) og Fennoscandia (Skandinavia, Baltikum, vest-Russland). Den svekonorvegiske fjellkjeden er i oransje. Ekstensjonssprekker i bakgården av subduktionen ble fylt med oppsmeltet magmamateriale som da ble kjølt ned 15 km under jordoverflaten og dannet bohusgranitten. Jordkruste er mindre tett enn jordmantel og derfor svømmer jordkruste på toppen av jordmantelmaterialet og ble skøvet over Fennoscandia.
Figur 2: Mineraler i Bohusgranitten er rød feltspat (KAlSi3O8), hvit-grå kvarts (SiO2), grå feltspat, svart-grå amphibol, svart biotit (K(Mg,Fe)3(AlSi3O10)(OH)2).
Figur 3: Utbredelsen av Bohusgranitten og Iddefjordgranitten (i röd) langs Vestkysten av Sverige og sør Norge i nærområdet av Lysekil. Noen kjente klatrefelter I Bohuslän er markert i rødt. Lysekil ligger rundt 190 km sør fra Oslo.
Figur 4: Høydemodellen av landskapet rundt Lysekil fra Sveriges Lantmäteriet viser tydelig NNE-SSW-liggende strukturer, rundsva og Gullmanfjorden. Disse strukturer er dannet over minst over 250 million år på grunn av trykkavlastning mens overliggende jordskorpe har blitt erodert. Strukturene har blitt bearbeidet i istidene de siste 256 million årene og store isstrømmer har glasialerodert fjordene og landskapsstrukturer gjennom å følge disse hovedstrukturene i NNE-SSW retning.
Figur 5: Rundsva (rouche moutonnee) er glasiale landskapsformer som har en polert fjellside der isen strømmer fra og en bratt side i isbevegelsesretning. I Bohuslän ligger de fleste bratte klatrevegger mot SSW på grunn av gamle landskapsstrukturer (Figur 5) og isstrømmene som har fulgt disse strukturene og dalsystemene. Glasialpolerte fjellsider av rundsva ligger mot NNE I dalsystemene.
