Årets siste tur til Hanshellern var med blant annet Dani Andrada, som er kjent for å være en maskin på både klatring og bolting. Dani hadde med seg sin venn Alejandro, som er bosatt i Stavanger. Dessuten var sjefen selv, Runar Carlsen med. Runar er mannen bak Norges Boltefond, som har som mål å utvikle Flatanger til en internasjonal klatredestinasjon over flere år.
Da vi planla turen midt i oktober var vi i utgangspunktet ganske skeptisk til været. Noe som skulle vise seg at vi hadde god grunn for. Værgudene var ikke med oss denne gangen. Uværet som herjet hele Norge satte rekorder! Det var heller ikke særlig varmt, temperaturen lå rundt 3 varmegrader under hele oppholdet.
Men det dårlige været var ikke utelukkende negativt. Nå fikk vi virkelig satt hulen på prøve! Hvis den ikke blir våt nå, så blir den aldri det. Og akkurat som forventet, sto hulen like tørr som alltids.
Dette imponerte spesielt Dani, som er vant til at vannet siger igjennom den mer porøse kalksteinen de har i Spania. Men Hanshellerens kompakte steintype gjør også at det er langt hardere å bolte enn hva Dani var vant til.
Til tross for den harde fjelltypen boltet den spanske duoen en ny rute i venstre del av hulen. Ca. 25 meter lang og mindre bratt en rutene i høyre del av helleren. Dani prøvde den et par ganger uten å gå den. Men det skal sies at ett av takene på cruxet var vått. Han var litt usikker på graden til å begynne med, men kom etter hvert fram til at den måtte være rundt 8b+/8c. Denne ruten har også muligheter for en forlengelse.
Det skal mye til å imponere Dani, som har sett det meste. Men han kunne fortelle at hulen hadde overgått alle forventninger. Størrelsen og steinkvaliteten kan ikke forklares med bilder, noe som nå også Dani kan bekrefte.
Trondheimsklatreren Lars Audun tok også turen opp til Flatanger. Med erfaring fra tilkomstteknikk i Nordsjøen var det ikke noe å si på bolteferdighetene. Etter bare på en dag i veggen hang Lars Audun 50 meter lengre opp på en fantastisk linje i venstre del av hulen. For den prestasjonen fortjener han utvilsomt «Employee of the day»!
Selv satt jeg ikke en eneste bolt denne gangen. Planen var å bolte utsiden av hulen, slik at ruten min skulle gå hele veien ut hulen. Men naturligvis var utsiden av hulen våt. Derfor bestemte jeg meg for å heller prøve Nordic Flower. Kunne ikke la denne ruten stå urepetert over vinteren. Spesielt ikke siden den ble gått av en nederlender;-).
Bare det å henge opp slynger på denne 60 meter lange ruten var ganske tungt. 30 slynger gikk med i prosessen. Dessuten trengte jeg å gå igjennom flyttene i toppen, som jeg ikke hadde prøvd før.
Forsøket etter at alt var preppet, gikk jeg første halvdel, som jeg tror er rundt 8b+. Deretter måtte jeg sette opp et system på ankeret som tillot meg å dra igjennom tauet uten å belaste selen. Det er umulig å gå hele ruten i ett, siden taudraget ville blitt for stort.
Neste forsøk gikk første del lettere, med et par knelåser. På første anker dro jeg ned en løkke med tau som gjorde at sikreren kunne komme nærmere og redusere taudraget. Dette gjorde jeg selvfølgelig uten å belaste selen. Å dra ut nok tau var et crux i seg selv. Derfra greide jeg å slite meg igjennom siste del, og ruten var besteget!
Samme dagen gikk jeg igjennom første taulengden av prosjektet mitt, hvor jeg gikk det eneste flyttet som jeg ikke hadde gått. Dermed har jeg gått alle flyttene. Men det føles som om jeg er langt fra å gå hele ruten, siden det er mange harde flytt på rad.
Nå er det bare å legge seg i hardtrening for neste år!
9a: Magnus Midtbø på Nordic Flower (9a).
Nytt: Dani Andrada jobber på et nytt prosjekt.
