Tirsdag 2. juli var det spente ledere som sto klare på Gardermoen for å samle deltakerne som kom flyvende inn fra hele Norden. Stemningen var god fra første stund, med mye latter og prat, og det lovet godt for resten av uka. Noen kjente allerede mange fra før, mens andre kjente ingen. NKF hadde leid buss, og det viste seg raskt å være et bra trekk når vi så mengden bagasje hver klatrer hadde tatt med seg. Etter over tre timer i buss og med is-stopp i dyre norske butikker, ventet romfordeling med den populære fordelingen av adskilte gutte- og jenteetasjer.
Fra kjøkkenet ble det servert «mors» beste kjøttkaker, og deretter var det sosialisering i gymsalen. Gjengen ble delt i ulike lag, og de oppfinnsomme ungdomslederne hadde mye gøy på lager. Hver eneste kveld hadde alle en felles runde i gymsalen med leker og konkurranser, hvor den som skapte mest latter var «bytte-klær» leken. En slager på neste klatrefest.
Onsdag morgen var det ut på tur, aldri sur, til tross for litt våte forhold på starten av dagen. Egentlig skulle en gjeng på klatretur på Skurefjell med de innleide fjellførerne; Halvdan, Siri, Roar og Tom, men på grunn av ustabile værforhold ble det buldring ved Ål og sportsklatring på Natten. En gjeng ble med Henning Wang på fotoworkshop hvor de kunne lære å ta kule og profesjonelle klatrebilder. Om det var mest populært å henge i tau eller stige og ta bilder, eller være modell på cragget er usikkert, men resultatet av workshopen fikk alle bivåne lørdag kveld.
En av de store utfordringene med fem dager med uteklatrecamp er været. Uka før vi kom hadde det vært vind og store mengder nedbør, og vi krysset fingrene for at dette ville snu. Men snu måtte dessverre fjellgjengen også gjøre på torsdag da de kom inn til innsteget på Skurefjell etter en times anmarsj hvor vått fjell og tåke møtte dem. Fredag klarte vi endelig å få opp fire taulag, og spesielt for utlendingene var det en stor opplevelse å få være med på skikkelig fjellklatring i norske fjell.
I tillegg til de daglige øktene med buldring og sportsklatring holdt Henning teknikk-kurs for de som hadde lyst. No-hands på sva er nok noe de fleste kommer til å huske, og det er ikke så dumt å teste seg på teknikker man ikke får jobbet med på innevegg. Ettersom dagene gikk ble ungdommene bedre og bedre kjent med hverandre, været ble lysere og det ble både volleyballkamp og pussing av nye buldre på den store steinen bak skolen. Ivrige ungdommer måtte jages ut av buldrerommet i garasjen klokka tolv om kvelden til tross for en lang dag på cragget først. Huden forsvant på fingrene, og det gjorde nok kreftene også, men viljen var det ingen ting å si på. Noen isposer og ruller sportsteip gikk det med i løpet av uka, men heldigvis var det ingen større skader å ta hånd om.
Evalueringen var i alle fall soleklar. Ungdommene fra alle Nordens hjørner var strålende fornøyd med campen, og skulle helst ha ønsket at den varte noen dager til. Litt misnøye var det fra de norske om at de måtte bruke hjelm på sportsklatringen, og flere ønsket å få sette sine egne sikringer i fjellet. Kanskje et tips til neste års camp? Ellers var det mange godord, til tross for strenge lederne som ikke lot dem klatre mellom etasjene om natta.
Neste år blir det ny nordisk camp, sannsynligvis i Danmark, og forhåpentligvis blir det også en egen norsk camp med fokus på fjell- og uteklatring. Dette er et konsept vi kan bygge videre på, og dermed gi ungdommene flotte opplevelser og interesse for klatring og fjell som tillegg til trening på plast.
Fin gjeng: Ungdomscamp i Gol. Foto: Henning Wang
Prosessen
Det hele startet som et prosjekt hvor det nye barne- og ungdomsutvalget i NKF ville arrangere en ungdomscamp med fokus på uteklatring, inkludert fjellklatring. Antall ungdommer som klatrer i Norge har økt kraftig de siste årene, men dessverre forblir mange av dem værende inne på plast selv når sola skinner og forholdene ute er perfekte. Dette ønsket NKF å gjøre noe med, og planleggingen av en utecamp med allsidig klatring, sosialt samvær og møte med andre klatreinteresserte ungdommer ble satt i gang.
To ungdommer, Nanna og Sebastian, ble tatt inn i komiteen for å få ungdommens egen stemme for hva en slik camp burde inneholde. Det er ikke alltid ungdommen har de samme tankene rundt hva som er viktig, som oss som har levd noen tiår lenger.
I utgangspunktet skulle campen bare være for norske ungdommer, men da det kom spørsmål om å ta med de andre nordiske landene kunne vi nesten ikke si nei. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har tidligere arrangert Nordic Youth Camp med stor suksess, uten at det har vært noe særlig deltakelse eller kjennskap til dette blant norske ungdommer.
Invitasjoner ble sendt til de ulike forbundene, campen ble lagt ut på facebook og i bladet Klatring, og jungeltelegrafen ble satt i gang for å spre ordet blant målgruppen: Ungdom mellom 15 og 20 år som var interessert i en lærerik og morsomt camp utendørs på stein, både erfarne og mindre erfarne, men med brattkort som krav. Søknader om pengestøtte måtte også på plass for å få arrangementet i boks. Interessen var spesielt stor fra Island, og mindre enn forventet fra de norske ungdommene.