Les også
En historie om navn på klatreruter, teknisk klatring vs. friklatring og behovet vi alle har for å bli sett og elsket.
Eigerdosis (8c), som Whittaker fikk første fribestigning av i slutten av august, er en del av den Crown Royale.
– Selve linja har alltid vært å klatre hele greia fra bunn til topp, så Eigerdosis var mer et treningsprosjekt for å klare å klatre hele linja, sier Whittaker.
– Hva var det vanskeligste med å gå hele greia?
– Ruta er ekstremt lang, så bare det å kjenne og være i god nok form til de forskjellige seksjonene er ganske vanskelig. Da jeg klatret ruta var jeg nær ved å falle i den enklere klatringen i toppen, rett og slett fordi jeg var så sliten etter all klatringen opp dit. Jeg husker jeg måtte bruke et nytt mellomtak som jeg aldri hadde brukt før bare for å unngå å falle.
Les også
Etter at Jakob Schubert klatret ruta Project Big i Flatanger, ga han ruta navnet B.I.G og grad 9c. Klatring fikk et intervju med den østerrikske verdensmesteren og æren av å kjøpe perse-is.
– Du har antydet at du ikke trodde du skulle klare hele ruta allerede i år, men det gjorde du. Hva skjedde?
– Jeg klarte vel bare å klore meg fast lenge nok! Men jeg gjorde også gode analyser av forsøkene som ikke gikk, og det betydde mye. Som for eksempel hvor mye tid jeg brukte på å riste den ene armen i en nokså kjip hvil. Slike detaljer betydde mye for å spre pumpen i begge armene og dermed holde lenger.
– Var ruta lettere enn du trodde, eller er du bare i sykt god form - eller begge?
– Tja, jeg følte meg sprek da jeg øvde på ruta. Men så er det jo slik at man aldri setter pris på god form før man er i dårlig form. Jeg tror jeg er i bra slag, men det er alltid vanskelig å vite.
Torsdag manna Whittakler seg opp til å foreslå grad på den nye ruta, og den får 9a - men en lett sådan i følge britens analyse:
Les også
Thilo Schröter har gått det som kan være den hardeste tradruta etablert av en norsk klatrer noensinne.
