Mens nyheten om Magnus Midtbø sin bestigning av Neanderthal (9b) florerte på nettet, satt Magnus selv uvitende i huset i Santa Linya. Da han ikke hadde internett i huset var han ironisk nok en av de sist som fikk vite at han hadde gått ruta, noe som selvfølgelig kom som en stor overraskelse.
Siden Magnus kom ned til Spania i jula har vi hatt en repetisjon av situasjonen fra våren i fjor. For Magnus virker det nesten som det hviler en forbannelse over denne ruta.
Da jeg kom ned i november var hele Santa Linya-hulen tørr. Slik var det mer eller mindre fram til dagen Magnus kom. Etter det har det kommet akkurat nok regn hver uke til at den eneste hvilen – en tufa midtveis i ruta – har hold seg helvis eller delvis våt og flere av de andre takene sleipe og glatte.
Dårlige forhold: Magnus betrakter den våte hvilen på Neanderthal (9b). Foto: Henning Wang
At Magnus likevel klarer klatre opp til cruxdynoen, som er solid 9a, i disse forholdene er imponerende i seg selv, men på tross av sin styrke kan han ikke stille opp mot vrange værguder. Det året Chris Sharma jobbet på ruta var det eksepsjonelt tørt, til sammenligning kan jeg knapt huske dager Magnus har hatt tørre og gode forhold. De fleste som har prøvd å klatre på klamt og fuktig fjell vet at det koster betydelig mer energi å henge på takene. Resultatet blir da at det overskuddet han egentlig har og som trengs for å henge igjen på cruxet må brukes for å bekjempe forholdene og komme seg opp dit.
Hardeste onsight: Magnus perset i fjor vinter med å onsighte Cosi fan tutte (8c+). Foto: Henning Wang
I fjor våres gikk han kjapt en 9a/+ og onsightet en 8c+ på de få dagene han ikke var på prosjektet. I år virker han enda et lite hakk sterkere, noe som var ganske tydelig for noen dager siden da han raskt cruisa opp nok en 8c+ (selv satte han den i 8c), stoppet midt i cruxet for å tørke blod av fingertuppene, for så å klippe ankeret uten antydning til å være pumpet. Hadde det ikke vært for at undertegnende ikke fant ut av starten hadde han nok mest sannsynlig flashet ruta med god margin.
Magnus har aldri vært kjent for sin tålmodighet, men Neanderthal har vist seg som en virkelig tålmodighetsprøve og Magnus har så langt bestått med glans. Men tålmodighet og innsats til tross lar resultatet seg vente på. Sesongen på ruta er i tillegg på hell, sola står nå så høyt at Neanderthal ligger i skyggen så godt som hele dagen, og om en uke eller to vil den ikke lengre få sol før neste vinter. Mangelen på sol om dagen gjør tørkeprosessen enda lengre, hvis det ikke kommer en lengre oppholdsperiode markerer dette mer eller mindre slutten på sesongen. Optimismen er fortsatt der og vi håper det blir forhold og tid til å gå ruta denne våren, men skulle værgudene fortsette sin anti-Neanderthal-kampanje er det lite annet å gjøre en å utsette prosjektet til sola kommer tilbake på ruta neste vinter..
Siden strategien med å klatre på ruta uavhengig av forhold så langt ikke har fungert så bra vil Magnus om få dager reise hjem til Norge for en 10 dagers periode, prøve å få grodd noen sår på fingra som i tillegg til de våte takene gjør ruta så godt som umulig for ham, og samtidig trene litt ekspolsiv styrke så han forhåpentligvis kan komme sterk og uthvilt tilbake til bedre forhold og en bestigning tidlig i mars.
Les mer om ryktene om 9b-bestigningen, og se film fra prosjektet her.