Året var 1987. Moss ble overraskende seriemester i fotball. Def Leppard slapp sitt legendariske album Hysteria. Den klassiske filmen Wall Street tronet øverst på kinotoppen og Wolfgang Güllich gikk verdens første 9+ med samme navn. Lycra var definitivt det feteste og mest trendy en kunne klatre i – vi snakker om gamle dager. Ikke om riktig gamle dager, men det glade 80-tall, nærmere bestemt 1987.
Dette året skulle en liten rødhåret mann fra Haugesund, bosatt i Stavanger, levere varene. Han skulle skape historie. Det som fortsatt den dag i dag fremstår som en magisk grad for mange ble for første gang introdusert i Norge.
Norges første rute gitt graden 9- var et faktum. Håkon hadde i rekordfart skutt seg selv inn i toppen av klatre-Norge, noe som ikke falt i god jord hos alle. I BRV-annalene er Håkons opplevelse av dette nedtegnet for evigheten:
«Stimulator (9-) på Dale ble en førstebestigning på godt og vondt. Jeg var virkelig kommet i siget etter å ha ledet min første grad 8-rute i februar, 8/8+ i mai, 8+ i juni og altså Norges første 9- i august. Jeg hadde sjokkert den ikke alltid sympatiske Oslo-mafiaen ved å repetere Per Hustads testpiece Paranoia (8+) på Fjell i juli, og det var tungt for dem å svelge 9- i Rogaland, klatret av en innfødt. De aksepterte det vel egentlig aldri. I hvert fall ble ruta nokså umiddelbart nedgradert etter at to av dem hadde studert den fra bakken.
Jeg brukte 11 dager på «Stimulator». Den tiende fikk jeg en kronisk skade i venstre ringfinger, da jeg dro litt for mye på en chippet en-finger. Det var vel kanskje straff som fortjent.»
Det er mulig den lille rødhårede mannen fikk straff som fortjent, hensett til dagens standard. Men ruten har to chippede tak, hvorav kun det ene brukes i dag. Disse takene preger ikke ruten i nevneverdig grad. Da ruten ble besteget var den banebrytende, den holder høy kvalitet, den er av en viss alder og tåler tidens tann – ruten er nærmest selve definisjonen på en klassiker.
At årene skulle gå før første repetisjon bygger karakter. Ruten opparbeidet seg nesten en mystisk aura. I sin iver etter å se en repetisjon av ruten utlovet BRV en dusør på kr 2000,- for at ruten skulle få sin bestigning nummer to, og graden forhåpentligvis bekreftet. Lars Ole Gudevang cashet inn dusøren som en ekte bountyhunter. Han har i ettertid vært freidig nok til å hevde at ruten ikke er så hard som ryktet skulle tilsi. Hæ? Holder ikke ruta graden? Jo. Det er bare ryktet som herdes. Ryktet til ruten var så hardt at den til og med ble oppgradert fra bakken på tilsvarende måte som Oslo-mafiaen tiår tidligere hadde nedgradert den. I dag er det iallfall ubestridt at ruten holder graden 9-.
Så på 29 år har denne linjen kun sett tre bestigninger, og det tok ti år til de neste fire. Ruten har stått imot sporadiske forsøk fra både lokale sterkinger og tilreisende stjerner som Leo Houlding.
Jan Eivind, som nå har gått ruten, beskriver blant annet den todelte karakteren til ruten på en fin måte: «Stilige halvbratte buldreflytt i starten, og deretter en svaballett i beste Dale-stil. Ruten har også nostalgisk chipping på svacruxet, som gir det hele en liten tidsmaskinfølelse tilbake til gamlegutta.»
Vel, det er klart at ruten fortjener flere bestigninger. Kanskje kan til og med denne lille notisen få personer utenbys fra til å prøve på en rute med historisk verdi. En skikkelig nasjonal klassiker.
Stimulator
Grad 9-, Norges første av denne grad
Førstebesteget av Håkon Hansen i 1987
Andrebestigning Lars Ole Gudevang i 2006
Tredjebestigning Jon Egil Auestad i 2007
Senere bestigninger: Jan Eivind Danielsen, Stian Engelsvoll, Andreas Løvlien og Alejandro Amilibia
25 meter høy
Ligger på Dale i Sandnes kommune ved Stavanger
Dale har sesong hele året, men på vinteren står solen på fra kl 0830 og på sommeren er det skygge fra 1600
Denne saken sto på trykk i Klatring 132 (2016), og er endret noe for å tilpasse nye bestigninger.
Her er Andreas Narums film fra bestigning av Jan Eivind Danielsen:
