– Setter ikke i gang med mindre det er minst fem brukbare linjer

– Det aller første du må gjøre er å henge deg opp i tau og finne ut om klippen i det hele tatt egner seg. Det er ingen vits i å kontakte grunneier før du har sjekket at fjellet holder god nok kvalitet. Rent praktisk må du rappellere fra toppen og banke på fjellet nedover for å undersøke om det er hult, om det er for porøst, eller om det løser seg opp i flak. I tillegg til å finne ut om fjellet er kompakt nok til å kunne bore bolter i det, må du undersøke om det er såpass med formasjoner til hender og føtter at det faktisk er mulig å klatre der. Deretter må du ta samme runden flere steder på klippen for å sikre det at det er muligheter for flere ruter. Jeg ville ikke ha giddet å sette i gang en stor prosess med mindre det er minst fem brukbare linjer på feltet.

– Så er neste steg å få avtale med grunneier?

– Ja. Først må du finne ut hvem grunneieren er. For min del bruker jeg kartverket.no til dette. Deretter kontakter jeg vedkommende for å fortelle hva jeg ønsker. Det er lurt å invitere til et møte på selve klippen slik at vi kan peke og forklare. Jeg pleier ikke å ha med kontrakt på det første møtet, men bare ta praten og la dem få litt tenketid. Et godt samarbeid med grunneier er svært viktig, så det lønner seg å gi god og ærlig informasjon helt fra starten. Det er ingen vits i å være tøff i trynet og vifte med allemannsretten. Den gir rett til fri ferdsel, altså til å gå i området, ikke til å bolte i fjell.

Les også

– Gøy å spre klatreglede

Siden midten av nittitallet har Lars Audun Nornes boltet hundrevis av klatreruter til glede for parasitter som meg selv.

Ansvar

– Hva pleier grunneierne å spørre om?

– De er typisk opptatt av hvilket ansvar de har om det skulle skje en ulykke. Svaret på det er at de ikke har noe ansvar som helst, og det må komme frem i kontrakten.

– Har du fått nei fra grunneier noen gang?

– Det jeg har fått er «dette er jeg ikke sikker på om jeg vil». Grunnen er gjerne at de kan for lite om klatring. Så da gjelder det å møte dem på hva de trenger å vite. For eksempel kan de lure på om opprettelsen av et felt kan føre til søppel på eiendommen. Da sier jeg som sant er at klatrere som regel er flinke til å rydde opp etter seg, men at jeg ikke kan garantere noe. Det handler også om å være åpen og ikke gi løfter man ikke kan holde.

– Ta et kurs!

– Hva er neste steg når avtalen på plass?

– Da begynner den artige og kreative delen: Å lage selve rutene. Først vil jeg si at hvis man ikke har noe bolteerfaring fra før, bør man finne noen som kan å bolte og lære av dem, eller melde seg på et kurs. Man har gjerne sett seg ut linja nedenfra, men når man henger oppi der må man være åpen for at den ikke blir akkurat slik man hadde tenkt. Før jeg borer noen hull i fjellet pleier jeg å markere planlagte bolteplasseringer med kritt. Slik kan jeg etterpå betrakte den planlagte ruta nedenfra og se om boltene går for mye i sikksakk. Jo rettere boltelinjen går, jo mindre taudrag blir det. Det er heller ikke sikkert hver bolt kan settes akkurat der man så for seg, for eksempel fordi fjellet er hult akkurat der, eller at kortslyngene blir hengende over en skarp kant.

– Hvordan kan man teste dette før man begynner å bore?

– Jeg pleier å ha med meg en kortslynge med en henger på selen. Da går det an å holde hengeren med en karabin mot veggen og teste om noe for eksempel kommer i veien for karabinåpningen. Videre synes jeg det er viktig å tenke på at de som skal klatre etter deg ikke nødvendigvis er like høye som deg. Det kan være greit å prøve få til at klippene ikke blir veldig mye mer ukomfortable for kortvokste enn for lange klatrere.

Pass på tauet!

– Hvordan renser man ruta?

– Man starter med grovpussing, altså å fjerne løse flak, steiner og lag med mose. Da må du passe på at det ikke er folk under deg. Man også sørge for at fallende steiner ikke treffer tauet Jeg pleier å kveile det og legge det inn i en seksti centimeters slynge i selen når jeg skal brekke løs store steiner. Under finpussingen går man tettere på takene med mindre børster, fjerner sand og steinkorn. Man bør ta seg god tid i begge disse fasene.

Les også

Klippeklatring

Her finner du innhold om klippeklatring i lavlandet. Artikler om både sportsklatring på bolter, mixed-ruter og tradklatring er samlet her.

– Hvilke kriterier gjør at du begynner å bolte en rute før en annen på et helt nytt felt?

–Jeg starter gjerne på den jeg er mest gira på, for jeg driver jo med dette fordi det er gøy. Ofte blir jeg stadig mer motivert underveis, når takene begynner å dukke opp under mose eller løs stein. Under pussingen må man også være etisk bevisst. Vi må ta det naturen gir oss og ikke forandre på rutene ved å hakke frem eller lime på tak.

Kred til kreatøren

– Hvordan går man frem for å få finansiert bolter?

– Vi går til klubbene og spør om de vil sponse bolter og toppanker, ekspansjonsbolter og eventuelt lim til limbolter. Stort sett har de vært positive til dette, og ofte blir flere klubbmedlemmer med og bolter, eller gjøre andre oppgaver som for eksempel saging av trær, å få jobbet frem en sti, rydding på bakken, og så videre. Det tar meg til et annet poeng, som jeg synes er viktig. Ting skal se pent ut. Bakken bør være ryddet, busker bør klippes til, vi bør være nøye med limet når vi bruker limbolter, og så videre.

– Andre ting helt til slutt?

– Ja, jeg har noe på hjertet når det gjelder rutenavn. Jeg synes klatreruter bør få navn som det er mulig å si til femåringen ved kjøkkebordet. Nå som sportsklatring er en aktivitet for massene er det for dumt med grove, rasistiske eller på andre måter støtende rutenavn. Jeg har forresten en liten sak til. Når rutene skal skrives inn i en fører, synes jeg det er på sin plass at også rutekreatørens navn bør stå. I enkelte førere står bare navnet til førstebestigeren, og det er jo ikke nødvendigvis samme person. Det er en stor jobb å lage en rute, og det bør vi få litt kred for.

Utstyret du trenger for å lage sportsklatreruter

Personlig utstyr: 

• Gode klær og sko som tåler slitasje og skitt 

• Klatresele, gjerne med justerbare beinløkker. 

• Grigri og jumar. 

• Tau (statisk er mer velegnet enn dynamisk til bolting og pussing)

• Hørselvern

• Vernebriller

• Hjelm

• X antall karabiner og slynger i forskjellige størrelser

Bolteutstyr: 

• En god borhammer med godt batteri

• Blåsebelg og rundbørste på 10 mm i diameter, så du kommer inn i borhullet og får det pusset rent før ekspansjonsbolten eller limbolten festes

• Hammer

• Stålbørster og andre børster i diverse størrelser

• Bolter. (Hvis det du bruker ekspansjonsbolter er det kjekt å bruke momentnøkkel. På boltene står det hvilket moment de skal strammes på (35 Newtonmeter), og du vil høre et klikk når mutteren er korrekt strammet

Husk at alt utstyret man jobber med i høyden må være festet i selen.