Moderne klatreseler har separate lår og hofteløkker konstruert for å omdanne den kinetiske energien dynamisk. ikke bruker man statiske tau bundet rundt livet lenger heller.
Jeg kunne brukt spalteplass på å beskrive hvordan alt fra det at lårløkkene tar før hofteløkken starter en rotasjonsbevegelse i kroppen ved å løfte opp beina for å fordele kraften fra fallet dynamisk på kroppen, hvordan dynamikken i klatretauet selv påvirker fallopplevelsen, og problematisere at de nymotens geometrisk assisterende og de mekanisk assisterende taubremsene ikke gir like mye dynamikk som de eldre tubebremsene, men jeg skal la være. I stedet skal jeg skrive om å trene på å feile.
Hvorfor? Det ligger flere rapporter i ulykkesdatabasen på skader i forbindelse med klatring i sikre omgivelser som sportsklatrefelt og innendørsvegger, som ikke handler direkte om feil hos sikrer, men hvor klatrer faller – hva kan man kalle det – uhensiktsmessig? Knekte eller forstuede ankler, forslått rygg og hjernerystelse kan være konsekvenser. For å unngå skader når fallet kommer uforvarende på, er det greit å trene for å vite hvordan et fall oppleves og for å vite hva du må være oppmerksom på når du klatrer og faller. Det er også rapporter om skader hvor fallet ville fått mindre konsekvens om sikrer hadde hatt mer slakk på tauet eller gitt ut mer tau, fordi kortere fall blir hardere og kan gi mer nærkontakt med veggen enn lengre – vel og merke om sikrer ikke gir etter når tauet tar. Først en gjennomgang av de vanligste feilene.
Tau bak fot
Denne er åpenbar og noe de fleste som har Brattkort vel er oppmerksom på. Jeg tar den likevel med, fordi konsekvensen av å klatre på led med foten på innsiden av tauet er at foten hekter i tauet om du faller, slik at du vippes rundt og slår hode/rygg i veggen.
Løsning
Se alltid ned på beina når du klatrer. Ikke bare for å bli bedre i fotarbeid, men still deg spørsmålet; om jeg faller her, har jeg da fri bane ned, eller vil jeg treffe eller hekte noe? Vær oppmerksom på at tauet skal være mellom deg og veggen. Vær særlig oppmerksom i traverser og når du går høyt med beina for å finne fottak. Gjør det til vane å føre foten ut fra veggen før du plasserer den på fottakene, slik at tauet er foran foten.
Klatrer faller stivt på vertikal vegg
Ses ofte hos nybegynnere som skal falle første gang. Klatrer slipper seg rett ned i fallet. I stedet for å sette seg bakover og dytte seg vekk fra veggen, faller de så nære veggen at det ikke er plass til at beina løftes eller spenner muskler. Fallet motarbeides, med det resultat at en ikke har plass til å møte veggen.
I tillegg er det fare for å skade seg på utstikkende tak. Dette vil også kunne skje om en ikke benytter ordinære klatreseler med separate lår- og hofteløkker med sentralløkke, men slike alpine sitteseler hvor lår- og hofteløkke er sydd sammen i et innbindingspunkt som jeg til min store skrekk ser en del vegger har som utleieseler. Disse er ikke egnet til å ta ledefall i, kun til topptauing.
Løsning
Ved å komme seg litt vekk fra veggen i det en faller vil tauet ta mer gradvis (du får en pendelbevegelse inn mot veggen), beina vil naturlig løfte seg og med bred beinstilling kan du møte veggen med beina som også vil bidra til å dempe fallet. Sørg for at du har en klatresele som er egnet til ledklatring.
Sikrer gir for lite slakk, eller strammer inn og setter seg ned i det klatrer faller: Dette kan faktisk være et problem. Med tung sikrer/lett klatrer og lite slakk i tauet vil fallet bli hardere og gi større sjanse for å falle inn i veggen. Dynamiske fall er viktig å øve på slik at ikke klatrer får et hardt møte med veggen i det fallet stopper opp. Vi kommer senere i denne teksten tilbake til hva sikrer kan gjøre for å gi mer dynamiske fall om et øyeblikk.
Les også om det dynamiske dilemmaet.
Hvordan kan du trene på å falle?
Om du ikke har falt på led før, så få med deg en sikrer du stoler på og klatre en enkel, gjerne svakt overhengende rute. Avtal at du skal falle på hver bolt på ruta. På første bolt faller du bare når du er ved bolten og har hektet denne. Sto sikrer hensiktsmessig nære, eller for langt ute slik at fallet ble lenger enn antatt? Ved andre bolt kan du gjenta det samme. Ved tredje bolt kan du klatre et par desimeter over bolten før du faller.
Gå gradvis høyere for hver gang, alt etter hvor komfortabel du er. Fra sjette eller syvende bolt kan du klatre opp til du har passert mellomforankringen med beina. Stå bredt, i loddlinja, sørg for å ha sikt til beina og se at tauet ikke kommer i veien. Kommuniser at du faller og påse at sikrer er klar før du slipper.
Observer hva som skjer med kroppen i det du faller. Du kan godt ha hendene samlet foran kroppen, eventuelt ta en åpen hånd på undersiden av tauet rett over knuten (ikke hold fast i tauet) for å lede tauet i fallet, eller vær klar med hendene til å møte veggen om det ikke er så overhengende at du bare faller i fri luft. Beina har du bredt, føttene vil komme på høyde med hofta og de vil være klare til å møte veggen.
Eksperimenter med hvor mye slakk sikrer skal ha (fortsatt på fall høyt i veggen). Ved nesten stramt tau vil fallet bli kortere, men hardere. Når tauet har en svak bue fra sikrer til første bolt vil fallet oppleves mykere, men lengre. Dersom sikrer i tillegg går opp på tå/hopper lett vil fallet bli dramatisk mykere, men desto lengre. Forsøk også gjerne med ulike taubremser, men bruk først og fremst den du selv pleier å bruke.
Kontroversielt? Muligens, men husk å gjøre dine egne vurderinger, og forsøk med kortere fall før du avanserer. Frykten for å falle kan nok begrense mange fra å klatre vanskeligere ruter, mens det å trene på å falle gjør at det ikke blir like skummelt.
Trygg klatring!
