Klatreskader i utvikling

19. september lanseres hans aller nyeste bok, Klatreskadebibelen, på Oslo Klatresenter.

– Hvordan fikk du ideen til boka?

– Det var egentlig ikke min ide. Forlaget Vertebrate Publishing i Sheffield spurte meg for et par år siden om jeg ville skrive bok om klatreskader. Det sa jeg nei til. Det finnes begrenset forskningsgrunnlag på klatreskader, samtidig som det finnes utrolig mange meninger. Dermed føltes det mye lettere å la være.

– Hva fikk deg til å endre mening?

– At jeg leste Bjørn H. Samsets bok «2070». Den handler om klimaendringer, et langt mer komplekst tema med mye mer divergerende meninger enn klatreskader. Jeg ble inspirert av at han som klimaforsker kunne forklare så godt og engasjerende for folk som ikke sitter på fagkunnskap om emnet. I tillegg får jeg inn klatrere på klinikken hver eneste uke, og det handler ofte om de samme diagnosene. Hvis jeg med Klatreskadebibelen kan gjøre at folk slipper å komme til meg, så er det positivt.

– Det er kanskje ikke så positivt for deg som fysioterapeut, at pasientene uteblir?

– Selv om klatrere tradisjonelt ikke har vært så gode på å oppsøke hjelp med skadene sine, er inntrykket mitt at den trenden er i ferd med å snu. Pasientpågangen generelt sett er også økende, så hvis boka mi fører til at folk kan håndtere ting selv så er jeg fornøyd med det. Dessuten håper jeg at Klatreskadebibelen kan gi grunnlag for mer kunnskapsdeling og diskusjoner. Jo flere som melder seg på diskusjonen, jo lengre kommer vi, sier 41-åringen, som de siste 15 årene har arbeidet som fysioterapeut både på sykehus og i privat praksis.

Skader er ikke bare fysiske

For tiden jobber han tre dager i uka med pasienter, og har to fridager til klatring, podcastproduksjon, kurs og foredrag om klatring og skader.

– Er boka et slags oppslagsverk eller kan den leses fra perm til perm?

– Jeg har delt boka i tre. Den første og den siste delen kan fint leses i sin helhet. Den første delen handler om generell håndtering av akutte skader og belastningsskader. Her tar jeg også opp en del prinsipper når det gjelder hvordan vi bør se på skader. For meg er det viktig å få frem at vi må se pasientene i et biopsykososialt perspektiv.

– Hva betyr det?

– At skader handler om mer enn det rent biologiske. Hvis noen kommer med et skadet ringbånd, så vil behandleren typisk fokusere på det fysiske. Det er lite snakk om hvordan skaden for eksempel påvirker psyken til en som var på nippet til å gå prosjektet sitt. Eller tenk på yngre klatrere som får beskjed om at skaden vil gjøre at de ikke kan klatre på 6-8 uker. Det er veldig kjipt hvis hele det sosiale livet til ungdommen er i klatremiljøet. Hvis han eller hun i tillegg har det dritt på skolen og ikke særlig fett hjemme, så vil en fingerskade ha veldig store konsekvenser. Poenget er at behandlere må se på pasienten som et helt menneske, ikke bare på den enkelte diagnosen.

LES OGSÅ

Stian Christophersen etablerer 9a-rute på Hvarnes

Stian Christophersen har førstebesteget en ny linje på craget Hvarnes. Reisen til Ixtlan fikk graden 9a, og blir med det hardeste ruta på den enorme veggen i Vestfold, og den tredje ruta på graden på Østlandet.

Slik topper du klatreformen

Snøen smelter og klippene tørker over det ganske land. Hvordan topper vi formen for å gå fjorårets prosjekt eller for å perse onsight? Vi har snakket med klatretrener Stian Christophersen.

Dårlig søvn og overtråkk

Fysioterapeuten forklarer at det biopsykososiale perspektivet ikke bare gjelder behandling, men også forebygging av skader. Her er det som kalles belastningsstyring, altså hvordan du legger opp treningsøktene dine, viktig. Belastning i denne sammenhengen beskriver hvor hardt du trener, hvor lenge og hvor ofte. 

– For å unngå skader er det lurt å variere intensiteten fra økt til økt. Men mange klatrere trener så ofte, så hardt og så mye de kan hver gang de er på trening. I tillegg kommer den totale belastningen fra andre faktorer i livet. Det er så mye som spiller inn før en skade oppstår. Dårlig søvn, krangling med partner eller stress kan bidra til at en overtråkksskade skjer. Vi bør alltid være bevisst på hvilken totalbelastning vi er ut utsatt for, og regulere aktiviteten etter denne.

Måtte ri to hester

Del to av boka fokuserer mer spesifikt på de ulike skadene Christophersen ser i praksisen sin. I arbeidet med denne delen møtte forfatteren på en utfordring.

– Jeg har måttet ri to hester i denne prosessen På den ene siden har jeg prøvd å skrive boka slik at den er anvendelig for klatrere som vil forebygge eller håndtere skader. Samtidig ville jeg at boka skal være nyttig for helsepersonell som møter klatrere i sin praksis. Hvis den skulle vært kun for fagfolk kunne jeg lagt meg på et mer komplisert nivå, men det var jo ikke den typen bok jeg ville lage, sier den tidligere landslagstreneren.

Smerte er ikke det samme som skade

Den tredje delen av boka handler om fenomenet smerter.

– Den vanlige oppfatningen hos folk flest er at smerte er ensbetydende med skade, men i dag vet vi at det ikke er slik. Smerte er et produkt av alle sanseinntrykk vi tar inn og hvordan vi tolker dem, og ikke bare basert på den skaden på vevet. Av og til kan vi ha smerte fordi vi vet at noe kommer til å gjøre vondt.

–De fleste idrettsutøvere har vondt et eller annet sted til enhver tid. Håndteringen av smerter er en egenskap man lærer seg på lik linje med andre egenskaper. Gjennom å erfare ulike former for smerte og ubehag lærer vi oss å forstå hva de betyr. For eksempel så lærer vi at det å være støl er noe som går over. Dermed blir det ikke så vanskelig å håndtere, og oppleves også mindre smertefullt. Når du forstår årsaken, så er ikke smerte så nødvendig som beskyttelsesrespons lenger.

– Men så blir det et større problem når vi står ovenfor smerter vi ikke vet hva betyr. Hvilke konsekvenser får den vonde fingeren for høstsesongens prosjekt? Kan jeg pushe på dette eller ikke? Dette er spørsmål man stiller seg i møtet med smerter og skader man ikke har gjort seg erfaringer rundt enda. Både den kliniske jobben min og denne boka håper jeg vil kunne bidra til å svare på slike spørsmål og bekymringer.

Les også

Ny klatrebibel med praktiske øvelser

To år etter suksessen med Klatrebibelen har Stian Christophersen og Martin Mobråten laget en ny klatrebibel. Denne gangen med praktiske øvelser.

– Kan du beskrive noen av de vanligste klatreskadene, og hva som ofte forårsaker dem?

– Den vanligste akuttskaden jeg ser i min praksis er ringbåndskader i fingrene. Ringbåndskader er akutte skader som kan oppstå når vi krimper og får en plutselig belastningsøkning, som f.eks å poppe med foten. Smerter i fingerledd og seneskjeder er ofte knyttet til dårlig belastningsstyring. At fingerskader fortsatt dominerer bekreftes også av den forskningen som finnes på området, sier forfatteren.

Mer tredimensjonal klatring gir andre skader

Samtidig har det skjedd noe i skadelandskapet i klatringens verden. Nå er det for eksempel stadig flere som oppsøker hjelp for skulderskader.

– Skadelandskapet har endret seg de siste årene. Dette skyldes blant annet hvordan buldre skrus innendørs i dag sammenlignet med tidligere. Det er mye store flytt på gode tak der fingerstyrke ikke lenger er den mest begrensende faktoren. Mer parkour-preget buldring setter større krefter i sving, noe som gir flere akutte skader i forbindelse med fall. Og desto mer tredimensjonal klatringen blir, jo mer av kroppen bruker du for å løse et bulder. Dette øker risikoen for skader i knær, hofter og skuldre.

– Hva skiller klatreskader fra skader i andre idretter?

– For det første er fingerskader ganske unike for klatrere. Gjennom alle årene som fysioterapeut, så har jeg bare sett to ringbåndsskader som ikke har med klatring å gjøre. For det andre så er det en del skader som oppstår både i klatring og andre idretter, men som krever en annen type rehabilitering. Hamstringskader, tennis- og golfalbuer er skader som mange klatrere sliter med. For meg er det en kjepphest at vi som behandlere må kjenne til arbeidskravene til den idretten pasienten skal tilbake til. Tennisspilleren og klatreren står overfor forskjellige oppgaver i aktiviteten sin, og da må behandlingen tilpasses disse.

Les også

Ny treningsbok for klatrere

I 2015 kom han med boka «Belastningsskader i klatring», rettet mot fagpersoner som helsepersonell og fysioterapeuter. Nå lanserer Gudmund Grønhaug boka «Sterk og skadefri» - en bok mer rettet mot klatrere.

En perfekt storm

Christophersen har også en annen kjepphest: Å ta godt vare på de klatrende ungdommene våre. Selv hadde han det som kalles vektsonebrudd i begge langfingrene da han var tenåring. Vekstsonen, på fagspråket kalt epifysen, befinner seg i enden av hver knokkel. Det er her brusk omdannes til nytt benvev.

– Ungdomstiden er en perfekt storm for å utvikle skader. .I puberteten blir vi sterkere og utvikler både fysikken og teknikken til å klatre hardt. Samtidig er du i vekst og kroppsvekten øker i en periode der vekstsonene i fingrene ennå ikke har lukket seg. I en voksende kropp vil vektsonen være det svakeste leddet i kjeden. I tillegg til de kroppslige endringene, er puberteten dessuten den tiden der den stadig tidligere og sykere satsningskulturen innen idretten gjør at du trener både mer, hardere og mer ensidig. Et slikt ensidig fokus gjør deg ekstra utsatt for belastningsskader. Vekstspurten – altså den perioden der ungdommer vokser raskest – er nært knyttet til risikoen for idrettsskader. Det vet vi fra forskning fra blant annet friidrett og fotball, påpeker Christophersen

Et annet område der ungdom er ekstra sårbare er ernæring.

– Klatring er en idrett der det gir mening å tenke at lav vekt gir bedre prestasjon. Et ungt, uvitende sinn vil kanskje konkludere at det er lurt å ikke spise så mye for å prestere bedre. I puberteten har vi behov for mye mat, og enda mer når vi driver med energikrevende idrett samtidig. For lite næring gir store konsekvenser blant annet i form av blant annet dårligere einkvalitet og større sårbarhet for skader. Slike ting er det viktig å snakke med ungdommene om, insisterer Stian Christophersen.