Under en førstebestigning har noen klatrere hengt opp et 100-meters statisk tau. Tauet henger fritt til bakken, bortsett fra 4-5 meter i toppen der det er i kontakt med fjell. På den daglige jumarturen opp vurderer de aldri å legge taubeskytter fordi det er så mange meter med stein i kontakt med tauet, absolutt ingen skarpe kanter, og glatt og fint fjell. Likevel blir strømpen slitt nesten av, noe en av dem oppdager hengende 60 meter over bakken. Veldig forsiktig kobler han over i taubrems og firer seg ned igjen.
Les også våre tips til hvordan du kan velge riktig klatretau for ditt bruk.
Hvis du ikke bruker taubag, bør du være rimelig grundig sikker på at det aldri har vært et bilbatteri i bagasjerommet før du slenger tauet baki der.
Søker man på «tau» i NKFs ulykkesdatabase, får man mange treff. Leser man rapportene viser det seg allikevel at de fleste ulykker som involverer tauet skyldes menneskelig svikt. Dernest har ytre årsaker, som taukutt ved steinfall, skylden. Bare ganske sjelden er det selve tauet som ryker under belastning. Selv da er det som oftest ytre årsaker involvert, årsaker som kunne vært unngått. Belastningen ved vanlige klatrefall fører aldri til taubrudd om alt er dsom det skal være, men tauet kan ryke under spesielle omstendigheter, og det er grunn nok til å se nærmere på dette.
Bruk
Hver eneste gang vi klatrer gnisser tauet mot annet utsyr og fjellet. Nedfiring og rappellering gjør også sitt. Hvor fort dette svekker tauet avhenger naturligvis av hvordan og hvor ofte det brukes. Ligger tauet over en skarp kant, øker slitasjen betraktelig der, men også tilsynelatende glatt fjell har ofte en struktur som sandpapir. Dersom tauet ligger mye på bakken og blir skittent, øker også hastigheten på den mekaniske slitasjen. Tråkker man på tauet tvinger det sandkorn og jord inn i strømpa og kanskje kjernen, og det er heller ikke bra.
Fall
Et langt fall med høy fallfaktor strekker tauet og tar ut mye dynamikk. Klatreau bruker tid på å trekke seg sammen igjen, og etter tilstrekkelig mange fall mister tauet dynamikken helt. Fall utøver så klart også i seg selv mye mekanisk slitasje på tauet. Tauendene utsettes for mye større slitasje enn midtpartiet, og slites dermed ut tilsvarende mye raskere.
Kjemikalier
Enkelte kjemikalier kan svekke slynger, seler og tau i så stor grad at det ryker ved kroppsbelastning. Hvis du ikke bruker taubag, bør du være rimelig grundig sikker på at det aldri har vært et bilbatteri i bagasjerommet før du slenger tauet baki der. Merking av tauet med sprittusj svekker det også noe.
Alder og ultrafiolett stråling
Syntetiske stoffer blir svakere med alderen. Hvert enkelt fiber blir stivere og sprøere, og dermed minker helhetsstyrken. Utstyrsprodusenter er pålagt å anbefale pensjonstilværelse av utstyr som inneholder stoff, når det er 10 år gammelt eller har vært i bruk i 5 år. Det vil si at et klatretau som har ligget i et skap i 6 år i følge produsentene skal pensjoneres etter 4 års bruk. Syntetiske stoffer liker ikke lys. Tau som henger lenge i solen svekkes av at UV-strålene ødelegger fiberne. Man kan se dette på at utstyret blekes, men dette gjelder bare utsiden av tauet. Sammenlignet med slitasje og kjemikalier har alder og UV-stråling allikevel relativt lite å si på helhetsstyrken på tauet.
Skarpe kanter
Som nevnt over er skarpe kanter en av tauets verste fiender. Når tauet ligger over en skarp kant, øker sjansen for taukutt betraktelig. Og desto mer slitt eller statisk tauet er, desto større er sjansen for at det blir kuttet over en kant. Dersom man går ruter der dette er uunngåelig, kan man med fordel bruke dobbelt- eller tvillingtau. Skarpe kanter kan forekomme på naturlig på stein, og på klatreutstyr som is-skruer eller slitte karabinere. Ved taukutt vil ofte bare strømpen kuttes, men det er jo dramatisk nok i massevis for de fleste.
Vedlikehold
Skitne tau kan vaskes for hånd i badekar med mild såpe. Tauet må tørkes på moderat temperatur, noe som kan ta flere dager. Tau lagres best i et tørt, mørkt og luftig sted.
Hva ser du etter ved inspeksjon?
Se etter pusete strømpe og fibre som er blitt revet ut av strømpen. Hvis du kan se kjernen er den delen av tauet ødelagt. Trekk tauet gjennom hendene dine og kjenn etter deler som er mykere eller stivere enn resten av tauet. Klumpete eller flate områder i kjernen er heller ikke bra. Hvis man faller mange ganger på et tau mister det mye av elastikken. Det kjenner man ved at fallene i seg selv blir mindre myke og ved at tauet etter hvert kjennes stivt ved håndtering. Dersom tauet er svært slitt nær en ende, kan du kutte av denne enden og bruke resten av tauet videre. Gå gjennom tauet ditt jevnlig og gjør en vurdering av hver meter. Dersom en dårlig magefølelse gjør at du lurer på om det er på tide å pensjonere tauet, kan det i seg selv være en indikasjon på at tiden er inne!
Menneskelig feil
Den viktigste delen av tauets styrke ligger allikevel ikke i selve tauet, men i hodet ditt. Menneskelig svikt er den viktigste årsaken til at tauet ikke gjør jobben sin. Det spiller ingen rolle om tauet er splitter nytt hvis du rappellerer av tauenden.
Gå igjennom tauet før og etter hver bruk, utfør kameratsjekk hver gang før noen begynner å klatre og bruk alltid stoppknute på enden av tauet.
Les mer om hvor lenge klatreutstyret faktisk varer.
