Veien til Brattkort

Brattkort så dagens lys på starten av 2000-tallet, da NKF så behovet for felles retningslinjer for sikkerhet i landets inneanlegg. 

I dag har klubber tilknyttet Klatreforbundet 24.000 medlemmer, og et stort antall skaffer seg hvert år beviset på at de kan sikre. 

Trenger du egentlig Brattkortet? 

Ja og nei. Dersom du mener at klatring kun dreier seg om ute, er det ingen som sjekker om du har Brattkort. Da må du ta ansvar for egen læring (ref. Reform ´94). Dersom du skal klatre inne har det blitt et vanlig krav å ha det. Da må du eventuelt fremvise Brattkort første gang du registrerer deg, eller diske fram kortet dersom vakta spør deg: "har du Brattkort?". 

Hva med Topptaukort? 

Et annet kort som har dukket opp de siste årene er Topptaukort. Årsaken til at Topptaukort kom på banen var at mange klatresentre så behovet for flere progresjonsstiger som klatreren måtte gjennom.

Hvis du først fikk Topptaukort, kunne du øve tilstrekkelig på topptau før du gikk videre på å klatre på led. Først var det kun lokale Topptaukort på enkelte sentre, men nå har det kommet et nasjonalt Topptaukort som også er under Norges Klatreforbund. 

Hvordan får du Brattkortet? 

Du må få en som er minimum klatreleder inne til å ta en Brattkortprøve med deg. Dette kan være gjennom at du går et fullstendig nybegynnerkurs klatring på 12 timer og avtaler for å ta en påfølgende Brattkorttest, eller at du tar kun testen inne på et klatresenter der en sertifisert instruktør godkjenner deg.

Hvis du kun tar testen må kanskje betale et lite gebyr for at instruktøren skal sette av en halvtime til det. 

Når du registrerer et nytt kort koster det 200,-. Hvis du har mista kortet og vil ha et nytt kort koster det 100,-. Når du går inn på www.brattkompetanse.no vil du kunne finne den instruktøren du tok testen med, og deretter må instruktøren godkjenne prøven. Da vil du få kortet tilsendt i posten. 

Hva må du kunne for å få Brattkortet? 

Kort oppsummert må du kunne å: 

1. Gjennomføre en tilstrekkelig, god kameratsjekk.

2. Kunne sikre forsvarlig på led.

3. Kunne ta et fall på led.

4. Forstå hele sikringskjeden.

5. Vite hvordan man klipper riktig i ekspresslyngene, og hvilken høyde du som klatrer skal være i forhold til ekspresslyngene ved klipping.

6. Være minimum 13 år. 

Norges Klatreforbund har utarbeidet en egen sjekkliste i Brattkortheftet der de har gode illustrasjoner og forklaringer til de ulike momentene. 

Hva innebærer det å ha Brattkort? 

1. Sikre andre på led (klatreren må ikke ha Brattkort, men sikreren må ha det).

2. Dersom veggeier/veggansvarlig/klatresenter setter et krav om Brattkort, kan du klatre på led på en innendørs vegg. Her varierer bestemmelsene lokalt. 

3. Du kan fungere som en backup hvis en annen venn øver på å sikre på led. Det vil si at du som har Brattkort må holde backup på den passive tauenden når din venn sikrer en annen på led. 

Hva skjer på et Brattkortkurs? 

Et Brattkortkurs er et 12 timers nybegynnerkurs i klatring med en avsluttende Brattkorttest. Norges Klatreforbund oppfordrer til at man avtaler å ha en Brattkorttest ved en senere anledning, men noen kursholdere holder denne testen som en avsluttende del av kurset.

Dette vil av og til bli for intenstivt for noen, og sannsynligheten for å stryke på Brattkorttesten kan være høyere enn hvis du har flere kortere moduler av kurs. 

Noen klatresentre opererer med flere kortere moduler av kurs før du kan ta Brattkortet. Eksempelvis at man tar et intensivt nybegynnerkurs på noen timer der du lærer kun å klatre på topptau.

Deretter må du øve, og så ta Topptaukorttest. Videre kan du ta et spesifikt ledkurs, så øve på led og deretter ta Brattkorttest. Denne måten gjør at du får klatringen og sikringen til å modnes over tid. 

Hvordan kan man stryke på Brattkorttesten? 

Det er mange som stryker på Brattkorttester, og ofte berettiga. Det innebærer en stor risiko ved å ikke sikre ordentlig; klatreren kan i verste fall falle i bakken og skade seg skikkelig. 

Det er forskjellig gradering av strykfeil, og Norges Klatreforbund har oppsummert dette på sine nettsider. De graderer strykfeil fra grad 1-3, der grad 3 er definitivt stryk. 

Eksempler på strykfeil er: 

• Ikke gjøre komplett kameratsjekk.

• Slippe den passive tauenden.

• Skipper å klippe noen ekspresslynger osv.

Får du mange grad 1 og 2 strykfeil vil det også ofte resultere i at man ikke består prøven.  

Instruktøren er ansvarlig for at de som tar prøven følger kravene til å få Brattkortet, og her bør det ikke være noen «snillisme». I Norges Klatreforbund sin ulykkesdatabase er mange ulykker knyttet til klatring registrert. Det er mange ulykker knyttet til dårlig sikringsarbeid og manglende kameratsjekk – altså strykfeil på en Brattkortprøve. 

Hvordan får du en ny sjanse hvis du har strøket? 

Da må du rett og slett ta en ny brattkorttest. 

Hva om du har bestått Brattkorttest, men mistet det fysiske kortet? 

• Står du i registeret, er det ok. Da må du bare sende en mail til brattkort@klatring.no. 

• Om du vet navnet på instruktøren og vedkommende kan bekrefte at du har bestått kan du gå inn på www.brattkompetanse.no og registrere deg.  

• Hvis det ikke er noen mulighet for å dokumentere at du har bestått, må du ta en ny test. 

Hvor lenge varer Brattkortet? 

Brattkortet har faktisk en gyldighet på hele 100 år, og du er selv ansvarlig for å sørge for at kunnskapen vedlikeholdes. Du kan få inndratt Brattkortet dersom du gjentatte ganger gjør grove feil, og instruktør/vakt observerer dette. Rent formelt kan kort inndras av NKF, veggeier og godkjente instruktører.   

Anbefalingene for å gå videre på klatrestigen og ta Brattkort er å begynne med et kurs der du lærer ting riktig. Deretter er det viktig å øve godt nok før du tar testen. 

Norges Klatreforbund skal etter all sannsynlighet lansere digital Brattkort i vinter. Da slipper man å styre med det fysiske kortet, og risikere å miste det. 

Se Norges Klatreforbund sin Brattkortvideo: