Rune Sørås fra Bergen, nå bosatt på Østlandet, skulle bare la seg fire ned fra ankeret på ruta han hadde klatret i Bohuslän. Det medførte 25 meters fritt fall – rett i bakken.
Mirakuløst nok overlevde han. På en grønn gressflekk mellom store steiner traff han bakken. Hjelmen reddet hodet hans, men kroppen ellers måtte tåle store skader.
– Jeg brakk bekkenet, fire ribben, skadet den ene ankelen og det ene kinnbenet, forteller Sørås til Bergsport.se.
Han fikk også omfattende indre blødninger i hodet.
Han forteller følgende om hendelsesforløpet, i en epost til norsk-klatring.no:
– I år dro jeg og en kompis dit, jeg har vært i området mange ganger, mens han var der for første gang. Turen startet med at han ledet Kyrkråttan, og sikret ovenifra når jeg fulgte etter. Deretter skulle jeg gå Big Ben først. Når jeg har vært mye i Bohuslän er jeg vant med å sikre ovenifra, altså fra standplassen, men den dagen avtalte vi visstnok at jeg skulle rappellere eller fires ned. Ting tyder på at det ikke ble klart nok avtalt i forkant om jeg skulle rappellere eller fires ned, noe som på sett og vis er min feil siden jeg var den mest erfarne av oss to i Bohuslän.
Det er ting som tyder på at Sørås har laget en standplass, og siden koblet seg ut for å bli firt ned. Han fortsetter:
– Big Ben har et boltet toppanker på toppen av ruten, men siden boltene er plassert litt innpå toppen, var det ikke mulig for sikreren å se meg. Og siden det blåste litt vind den dagen hørte han meg ikke nevneverdig godt. Når han syntes at jeg ropte "selvforankret" (om jeg ropte det, er dessverre ukjent) koblet han ut taubremsen fordi han tenkte jeg skulle rappellere ned igjen. Kort tid etterpå kom jeg plutselig fallende fra toppen. Et bilde har i etterkant vist at jeg lagde et tydelig topptaufeste i ankeret, hvor jeg tydeligvis tenkte at jeg skulle bli firt ned. Så den manglende kommunikasjonen og misforståelsen oss to i mellom er nok nøkkelen til hva som ble gjort feil. Et ansvar som på sett og vis faller på mine skuldre.
Viktigheten av kommunikasjon før man setter seg i tauet kan knapt understrekes nok.
Sikrer må være helt sikker på at klatrer faktisk er selvforankret, og ikke bare har koblet tauet inn i ankeret.
Likeledes må klatrer alltid holde i tauet – holde seg selv fast – og ikke slippe før han er helt sikker på at sikrer har han koblet inn og er klar over situasjonen.
Les mer om ulykken her.
