Det var moldeklatreren Rannveig Aamodt som tok et seriøst bakkefall fra toppen av en rute i tyrkiske Geyikbayiri i slutten av forrige måned. Fra sengen på Molde sjukehus kan hun gi en mer detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet enn den vi publiserte i vår nyhetsrapport om ulykken.
Aamodt (klatrer) skulle varme opp med å topptaue en bratt 6c-rute det allerede hang et tau på. Et annet taulag ønsket å klatre ruta etter henne, iom. at topptau allerede var etablert. I mangel av ekstra tau valgte klatrer å knyte seg inn midt på tauet (med åttetallsknute), for så å klippe det etterfølgende tauet inn på slyngene etter hvert som hun klatret oppover – dette for å gi det andre taulaget innklippede slynger ettersom ruta er overhengende. Vel oppe ved ankeret hadde tauet tatt opp mye tvinn, som klatrer ville få ut før hun lot seg fire ned. Hun hektet seg derfor inn på ankeret direkte i selen, via to kortslynger, og bandt seg ut av tauet – en helt vanlig praksis når man for eksempel skal tre tauet gjennom et anker.
Etter å ha frigjort tauet og fått ut tvinnet, bandt hun seg inn igjen og klippet tauet på karabinene på ankeret. Det var her den fatale feilen skjedde, som førte til fritt fall fra 14 meter.
Som Aamodt selv sier det, feilkoblet hjernen informasjonen fra tauet. Som en følge av knuten på midten, var tauet nå i praksis blitt to tau med en felles knute: ett gjennom slyngene på ruta og ned til det andre taulaget, hvor det ikke fantes noen sikrer i enden, og ett ned til Aamodts taulagspartner, Nathan Welton, som hadde henne forsvarlig inne på taubremsen under hele prosedyren. Av gammel vane klippet hun tauet som kom opp gjennom slyngene, inn på ankerkarabinene, slik at knuten kom på motsatt side av ankeret – og følgelig på samme side som tauet som løp videre ned til den som faktisk var sikreren, altså Nathan.
Siden det andre taulaget ikke hadde koblet seg inn på tauet med taubrems, var det altså ingen motvekt til klatrer på motsatt side av ankeret for knuten. Og i og med at klatrer hang ganske tett inntil ankeret, fikk hun heller ikke avlastet kortslyngene tilstrekkelig for å sjekke om sikrer tok inn slakk i tauet. Dermed koblet hun seg ut av slyngene i god tro, lente seg ut fra ankeret – og falt usikret i bakken.
Hun landet på en flat stein med beina først. Resultatet ble en rekke seriøse beinbrudd: i ryggen, bekkenet, høyre albue og begge anklene – enkelte av dem åpne – med kraftige blødninger og en lettere hodeskade.
–Jeg husker alt, og var ved bevissthet hele tiden. På grunn av at jeg også hadde slått hodet fikk jeg ingen smertestillende, siden man må være klar og våken i tilfelle man har fått hjernerystelse eller mer alvorlige hodeskader. De to timene før vi kom oss til sykehus ble litt av en opplevelse for oss begge, sier Aamodt til Klatring.
–Det rare er at jeg våknet samme morgen med en følelse av at jeg kom til å dø før Nathan. Under klatring noen dager tidligere hadde jeg en sterk følelse av at Nathan kom til å slippe meg ned. Heldigvis har jeg fortsatt sjansen til å bli gammel, og heldigvis var det ikke Nathans skyld at jeg falt.
Både Rannveig Aamodt og ektemannen, den amerikanske fotografen Nathan Welton, er erfarne klatrere og friluftslivsentusiaster. 28-årige Rannveig har blant annet gått Norge på langs på ski i 2006, og klatrer hardt i flere disipliner (på det solide åttertallet både på bolter og naturlig, og buldring opp til 7B). Hun er instruktør på klatresenteret i Molde (Moldeveggen) og har hatt jobb som lærer på klatrelinja på Folkehøgskolen i Torvikbukt. Det er altså ingen nybegynnerfeil det er snakk om i hendelsesforløpet i Tyrkia, men et ulykkelig feilresonnement som nesten kostet henne livet.
Lærdommen fra denne episoden må bli å alltid ta med minst én lengre slynge, i fall man skal henge seg opp i ankeret og binde seg ut. Slik vil man være helt sikker på at selvforankringen i ankeret kan avlastes nok til at sikrer kan ta inn påfølgende slakk i tauet, før man klipper seg ut igjen. Og naturligvis skal man alltid dobbeltsjekke, konsekvenstenke og kommunisere klart med sikreren på bakken.
Rannveig ligger nå på kirurgisk avdeling på Molde sjukehus, og skal sannsynligvis videre til CatoSenteret i Son for videre rehabilitering. Det er opprettet en egen Facebook-side til støtte for henne og Nathan, Get Well Rannveig. Der er det mulig for alle å følge progresjonen i rekonvaleseringen, og legge inn en hilsen eller hyggelig melding til den sterke og forhåpentligvis snart oppegående moldejenta.
Ulykkesstedet. Oversikt over klippen i Geyikbayiri. Ruta som Rannveig Aamodt klatret går opp i høyrekant av den runde grotteformasjonen til høyre for midten av bildet.
