Kraftig økning i registrerte innendørsulykker

Hendelsen beskrevet over skjedde i Molde og var en av rekordhøyde 250 innendørs ulykker og nesten-ulykker som ble registrert på Ulykkesdatabasen.no i fjor.

På denne basen kan hvem som helst gå inn og registrere uønskede hendelser som skjer under klatring. Til sammen ligger nå nesten 2500 slike hendelser registrert i basen. Dette inkluderer både utendørs- og innendørsklatring.

Forrige gang vi hadde en sak om Ulykkesdatabasen var i mars 2019 da artikkelforfatter Odd Magne Øgreid fokuserte på sikkerheten på innendørsveggene.  Den året hadde totalt 541 registrerte innendørshendelser samlet seg opp siden man begynte å føre statistikk i 1990 .  I dag, bare fem år senere, er det totale antallet 1568.

Les også

Ille bra inne!

Hvordan står det til med sikkerheten på inneveggene? Her en dyptpløyende gjennomgang.

Stabile utendørstall

Hendelsene i databasen registreres etter dato, kategori (innendørsklatring, utendørsklatring, brevandring, fottur/topptur/ski, annen bratt aktivitet), sted, terrengtype, skadeutfall, aktivitet (klatring på led, toerklatring/topptau/soloklatring, nedtur, rappell, nedfiring, usikret klyving, buldring, standplassopphold, anmarsj, autobelay eller ruteskruing), ulykkestype (fall i vegg/bratt lende, fall i bresprekk, ukontrollert utglidning, snøskred/isras, fallende gjenstand, mistet veien/gikk seg fast).

Det er interessant å sammenligne utendørs- og innendørstall fra 2014 og frem til i dag. Ulykkestallene for utendørsklatring har holdt seg bemerkelsesverdig jevne på rundt 40 i året (med unntak av 2017 da antallet var 27). Men ulykkestallene for innendørsklatring, som i starten av perioden var ganske like med utendørstallene, spratt opp til 165 i 2019 og gikk altså helt opp til 250 i fjor.

Hvis vi bryter ned innendørstallene for fjoråret, ser vi at 33 av hendelsene ar knyttet til autobelaybruk. 17 av disse ble registrert som nestenulykke/uønsket hendelse.

Norges Klatreforbund har en egen oversikt over hendelser med spesielt alvorlig utfall

Seksåring i fare

Et eksempel på en slik historie er denne i Bodø: «En familie fikk beskjed fra resepsjonist at de kunne gå opp i andre etasje og vente på at klatrevert skulle komme opp og gi dem opplæring i autobelay. Da klatrevert kom opp (…) med de andre som skulle ha opplæring hadde familien startet å klatre. (…) En gutt på cirka 6 år var midt i veggen med autobelay klippet inn i løkken som binder lårløkkene sammen på en kroppssele, klatrevert fikk gutten til å klatre ned. Ga alle tilsnakk og opplæring. Ubehagelig og skummel situasjon.»

Les også

Hvorfor skjer ulykker på autobelay?

Sikringssystemet autobelay skal i utgangspunktet være svært trygt. Likevel skjer det flere ulykker hvert eneste år - av og til med døden til følge. Hvorfor skjer dette?

I tilllegg til de 17 nestenulykkene med autobelay var det 16 autobelayhendelser som førte til skader i fjor. I skademeldingene finner vi en rekke hæl/ankelbrudd, kneskader, brudd i rygg, håndleddsbrudd, skuldre ut av ledd, knusningsskader i begge beina og leggbeinsbrudd.

– Noen blir flaue

Vi har bedt Odd Magne Øgreid, leder i sikkerhetskomiteen i Norges Klatreforbund om å hjelpe oss med å analysere statistikken, og fortelle om NKFs forebyggende tiltak:

– Hvorfor tror du det ble en så kraftig økning i antallet innendørshendelser rundt 2019?

 – Først og fremst er nok denne økningen vi ser et resultat av at det har kommet mange nye moderne klatresentere i mange byer. Dette har igjen gitt en økning i antall personer som driver med klatring, og det synes på statistikken. Så er det litt varierende grad av innrapportering av ulykker fra ulike klatresentere der noen rapporterer alt, noen rapporterer kun inn de alvorligste hendelsen, og noen rapporterer ikke inn i det hele tatt. Men volumet av innrapportering er høyt nok til at det materialet vi får inn gir et godt tverrsnitt av de ulykkene som skjer, og de årsakene som utløser ulykkene. Vi har dessverre ikke tall som forteller oss hvor mange personer som klatrer i løpet av et år, og derfor er det vanskelig å si noe om den relative ulykkesfrekvensen har gått opp eller ned.

 

– Hvorfor har vi ikke sett en tilsvarende økning i antallet utendørshendelser?

 

– Det lurer jeg også litt på. Antall personer som klatrer ute har nok økt i løpet av den perioden som ulykkesregistreringen har eksistert, og det burde gjenspeile seg i statistikken. Vi et med sikkerhet at det skjer flere ulykker ute enn det som blir rapportert inn til Ulykkesdatabasen, bl.a. ved at vi overvåker alle nyhetskilder og nettaviser og ser omtale av ulykker vi aldri får rapportert inn. Noen klatrere kjenner kanskje ikke til rapporteringssystemet, andre igjen tror kanskje ikke at det de har opplevd er av interesse å rapportere inn. Noen er kanskje flaue over det de har opplevd og lar være å rapportere inn av den grunn. Da er de verdt å nevne at alle ulykker og nestenulykker er interessante for NKF å få rapporter inn. Noen ganger kan vi trekke lærdom av den direkte hendelsen, og alle ulykker er med på å danne statistikk som lar oss se på det store bildet av utløsende årsaker til ulykker. Nestenulykker er interessante fordi det ofte er små marginer som avgjør om det blir en ulykke eller en nestenulykke. Alle hendelser blir anonymisert, så man blir ikke hengt ut eller identifisert selv om man rapporterer inn.

 

– Hva gjør NKF for å forebygge uønskede hendelser?

 

– Basert på innholdet i ulykkesdatabasen og statistiske analyser følger vi med på hvordan ulykkesbildet forandrer seg over tid. Vi bruker kunnskap om utløsende årsaker aktivt når vi utformer opplæringsmateriell og kursmaler til både grunnkurs, trener- og instruktørutdanningen og rutesetterutdanningen. Vi prøver også å opplyse den enkelte klatrer gjennom fagstoff både på www.klatring.no , www.sikresider.no og på facebooksiden www.facebook.com/sikresider . Vi lager anbefalinger til klatreklubber, klatresentere og enkeltklatrere når vi mener vi har kunnskap nok om årsaker til at vi mener at etablert praksis må endres. Eksempler er vår anbefaling om bruk av assisterende taubrems og nasjonale retningslinjer for klatring på autobelay. Økt bevissthet omkring ulykker, hvor de skjer og hvorfor de skjer blant den enkelte klatrer vil gi hver enkelt klatrer et bedre grunnlag for å kunne gjøre valg for å unngå å sette seg selv i unødvendig risikofylte situasjoner hvor ulykker kan inntreffe. Alt innhold i ulykkesdatabasen er åpent tilgjengelig for den som vil lese mer detaljert om de ulykkene vi har fått rapportert inn. Ved alvorlige ulykker som ender i dødsfall lager vi gjerne en mer detaljert rapport fra ulykken der vi gir en detaljert beskrivelse av det som ledet opp til selve ulykken. Grunntanken i det ulykkesforebyggende arbeidet er at vi kan lære av andres erfaringer og på den måten bidra til å bygge en sikkerhetskultur hvor det å dele erfaringer fra egne opplevelser er en naturlig og selvfølgelig ting å gjøre.

Vis mer

Knusningsskader i hæl

I februar i Drammen skjedde for eksempel det følgende: «Klatrer pratet med en kompis om å bli sikret på topptau, mens han holdt i tauenden på tauet de skulle benytte. De ble enige om at han heller kunne benytte autobelay. Topptauet ble hengt pent til siden, før klatrer startet å klatre ruten uten å hekte seg inn i autobelay. Han klatret et stykke opp i veggen og skled av et klatretak 4,9 meter over sikkerhetsgulvet. Klatrer falt med litt rotasjon, slik at han landet med mesteparten av vekten på venstre ben.»

Resultatet av ulykken var «Skader i venstre ben/fot. Brudd i leggbenet, knusningsskader i hæl/ankel.»

Videre i rapporten heter det at «ulykken ville vært avverget hvis klatrer hadde fulgt informasjon gitt i ansvarserklæring og informasjon gitt under sikkerhetsgjennomgang for bruk av autobelay».

Omtrent halvparten av hendelsene som ble registert for innendørsklatring i fjor er knyttet til buldring. Kun tre av de 130 hendelsene var registrert som nestenulykker. Som eksempel på en slik kan vi ta med følgende lille historie fra Oslo i mars 2023:

«Klatrer hadde gått et bulder der buldreveggen henger ned fra taket og det er åpent mellom veggen og gulvet. I det klatrer skal hoppe ned så ser hun ned for å sjekke området under. (...) titter det et hode ut i fallsonen. Klatrer rekker å holde fast i ett grep slik at hun forhindrer å falle mot hodet som titter ut. Vedkommende trakk hodet raskt tilbake.»

Les også

Ny bok om sikkerhet i klatresporten

Hvorfor skjer ulykker, og hvordan kan vi forhindre dem? Det fikk Geir Evensen et halvt års permisjon for å skrive en bok om. Så ble han selv rammet av en klatreulykke.

Ankel i dobbel størrelse

Fra rapporten over registrerte buldreskader innendørs er det en jevn spredning av ødelagte albuer, skuldre, knær og ankler. Her er et utrivelig eksempel fra Kristiansand i juni 2023:

«Buldrer hadde klatret opp til toppen av buldreveggen og skulle hoppe ned, men landet feil. Han landet trolig med foten opp på tommelen som knakk eller ble forstuet. Han sa selv at han så foten hoppe ut av ledd og hoppet inn igjen. Kompisen hans hjalp han av med skoen og det var da jeg kom til skadestedet. Før vi fikk han i bilen hovnet ankelen opp til dobbel størrelse.»

Hjelper klubber å følge forskriftene

Rapporteringssystemet for ulykker og nestenulykker innen klatring og fjellsport ble startet opp av Norsk Fjellsportforum i 1990. Siden den 1993 har Norges Klatreforbund stått for og driftet denne registreringen.

Klatreklubber skal ha et skriftlig system for å «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko» slik det heter i den såkalte internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter).

Den skriftlige dokumentasjonen skal bidra til å trekke lærdom av ulykker, nestenulykker og andre uønskede hendelser. Ifølge nettsidene til NKF vil det å passe på å registrere uønskede hendelser i Ulykkesdatabasen langt på vei ivareta det lovmessige kravet til dokumentasjon.

Les også

Norges Klatreforbund med Klippesjekkplakat

– Både boltene i veggen, snuankere og løsgods i ruta kan være skjulte faremomenter som trenger inspeksjon og en sjekk før du kan klatre trygt, skriver Norges Klatreforbund.